Forbrukertilliten ned i desember, men hovedbildet stabilt

Forbrukertilliten ned i desember

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) falt fra 10,9 poeng i november til 7,9 poeng i desember.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det i hovedsak delindeksene for landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker CCI ned.

- Tilliten steg både i oktober og november, men faller nå noe tilbake. Hovedbildet er likevel stabilt. Forbrukerne er forsiktige optimister når vi nå går inn i et spennende 2011, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

God tro på økonomien

- Vi måler at forbrukerne har god tro på egen økonomi det kommende året, avslutter Paulsrud.

Dette og mer kan du lese mer om i rapporten fra Opinion ved å tegne abonnement på ForbrukerMeteret. Ta kontakt med Mari Paulsrud, mp@opinion.no.

Tatt bakfra?

Det skrives og snakkes en hel del om iPad i disse dager. Måten det snakkes og skrives på får garantert Steve Jobs og resten av staben i Apple Inc. til å glise bredt. Den elektroniske leseplata hylles uten forbehold som veien til frelse og evig liv. I beste fall er dette utaktisk av aviser og ukeblader, og vi stiller oss undrende til postulatene fra mediene: iPad skal redde oss fra den sikre (?) undergang.

Vi leser blant annet i Kampanje (samt en hel rekke andre steder) at mediene akker seg over kravene fra Cupertino, men hvem er det som har gitt Apple vann på mølla? Det er jo mediene selv som har sagt at det kun er iPad som gjelder. Er det noen som i vanvare har bøyd seg litt for langt frem og ikke passet på å stramme beltet skikkelig? Det er nesten så vi er fristet til å sitere Ibsens Peer Gynt: ”Se der fikk fanden fordi han var dum...”.

Foto: nrkbeta.no

Smertens Barn?

Begrepet ’unge lesere’ skaper frustrasjon hos mange nyhetsmedier. Ungdom og unge voksne holder på med alt annet enn å konsumere nyheter. Når de ikke er på byen for å danse, drikke og slåss, så sysselsetter de seg med multitaskingaktiviteter der TV i kombinasjon med en eller flere nettoppkoblede skjermer inngår. ’Nyheter’ i tradisjonell forstand kommer et godt stykke ned på prioriteringslisten, og indekserte dekningstall for avislesing i gruppen under 30 år viser deprimerende lave verdier.

Desto morsommere er det når enkelte medier viser motsyklisk tendens i den grad at det vekker oppmerksomhet både innenfor og utenfor landets grenser. Ringerikes Blad og Oppland Arbeiderblad er glitrende eksempler, og vi er stolte over å få lov til å samarbeide med så flinke mediefolk. Heia A-pressen! Les mer her: http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=104619

Mobiltelefonen er ikke hva den en gang var

Mobiltelefonen er ikke hva den en gang var

Det er ikke mange år siden mobiltelefonen var forbehold å ringe og sende tekstmeldinger med.

I skrivende stund oppgir fire av 10 at de har Smarttelefon som i langt større grad brukes til andre ting enn bare ringe og sende tekstmelding. Hver tredje oppgir at de surfer på internett, 29 % hører på radio, hver femte spiller spill og halvparten bruker kalenderfunksjonen på mobil for å holde seg oppdatert.

Av de som har smartphone oppgir 62% at de har lastet ned tilleggsprogrammer, spill eller applikasjoner. Over halvparten av disse har betalt for programmene, og det er ikke bare ungdom som betaler. To av tre mellom 35 og 55 år oppgir å ha betalt. Dette gir indikasjoner om at tilleggsapplikasjoner til mobil har livetes rett og betalingsvilligheten er tilstede.

Hvorvidt denne betalingsvilligheten også gjelder for avisenes satsing på iPad gjenstår å se. Det avisene tilbyr bør være noe mer enn vanlig internettavis i nytt format, og det må nok avisverden innfinne seg med.

Magasinene har en fantastisk mulighet på iPad og kombinasjonen tekst, bilde, video og interaksjon blir nok en suksess. De førte magasinene er allerede ute og vi tror betalingsvilligheten er tilstede.

Opinion følger IKT markedet og regner med at multitaskingen vil øke samtidig som betalingsvilligheten er tilstede for tjenester forbruker har behov for.

Seks kroner for å få tilgang til en applikasjon på mobiltelefonen er ikke mye for en bruker, men blir fort millionbedrift for de som lykkes med å tilrettelegge for riktige produkter på mobil.

Det neste året vil bestemme hvem som lykkes med sin strategi og vi følger spent med!

Lykke til

Share of cool

I min ungdomstid omtrent midt i Follo på 70-tallet var Levi’s uten sammenligning det feteste du kunne kle på deg. Det var USA, uavhengighet og rock’n’roll, godt hjulpet av en serie fantastiske reklamefilmer som vi måtte på kino for å se. Utover på 90-tallet falmet Levi’s sin status. Tøffe konkurrenter var blant andre Diesel og Armani som hakket løs på kundene fra hver sin kant. Veien tilbake handlet om å definere hvem som hadde andeler innenfor begreper som ’cool’ og ’sexy’, (eller ’kulhetsandeler’ som kollega Thomas Seltzer skrev i et Bengal-trendbrev).

Alle produkter som representerer et snev av en merkevare (og det gjør de fleste) er noe mer enn selve produktet. Det er alle historiene, erfaringene, mytene og assosiasjonene (eller ’konnotasjoner’ som lingvistikerne kaller det) som knyttes til produktet. Konnotasjonene vil variere fra kultur til kultur, på samme måte som ’USA’ i Levi’s-eksempelet vil oppfattes ulikt i forskjellige land. Vi beveger oss nå i semiotikkens farvann, og der trives vi godt. Den franske samfunnskritikeren Roland Barthes behersket denne analyseteknikken, og formidlet forståelse av ulike fenomener med stor presisjon på 50- og 60-tallet.

Vi har lenge vært fascinert av hvor mye bedre vi er i stand til å forvalte merkevaren når vi kjenner til kulturforankringen. Vi i Opinion tar derfor mål av oss til å bære arven fra Roland Barthes videre til beste for norske merkevareeiere.

Q Skyr - Beviset på at det fortsatt er mulig å komme med suksessfulle innovasjoner i dagligvaremarkedet

I forrige uke ble Kavli tildelt Dagligvareleverandørenes forening DLFs innovasjonspris 2010 for Q-Skyr. Juryen begrunnet sitt valg med at Q Skyr er et helt nytt og meget smakfullt produkt, en ekte innovasjon i alle kanaler, den gir forbrukeren et sunt alternativ, emballasjen kommuniserer innholdet på en svært tydelig måte og det har gitt ny konkurranse og kraftig verdivekst i kategorien. http://bit.ly/brcpvN

Vi gratulerer!

Hvert år kommer det en rekke nye dagligvareprodukter på markedet. De fleste av disse er variasjoner av produkter som allerede er på markedet, og mange lanseringer forsvinner etter kort tid. Skyr er både en nyvinning og et produkt med lange tradisjoner på samme tid. I følge Wikipedia var det vikingene som tok med seg Skyr fra Norge da de bosatte seg på Island for mer enn 1100 år siden. Skyr har vært et levende produkt på Island siden da, men ellers i Skandinavia er det få som har hørt om Skyr de siste 900 årene – Inntil Kavli-konsernet “røvet” Skyr tilbake til Norge og tilpasset det til norske ganer.

Og det ser ikke ut som om Skyr forsvinner fra det norske markedet med det første. Q-Skyr har i løpet av et års tid tatt 6-7 % av yoghurt-markedet med sin sunne og proteinrike yoghurtvariant med noe tykkere konsistens enn “vanlig” yoghurt, og har allerede utvidet sortimentet ved å introdusere Q-Skyr Frukt i september. Og Kavli har etter sigende ikke tenkt å gi seg der.

Så yoghurt-verdenen ser ut til å bli riktig spennende fremover, for det er også andre som kvesser klørne. I tillegg til Kavlis Q-Skyr satser giganten Danone friskt i det norske markedet med Activia som skal gjøre magene våre friskere ved hjelp av Acti Regularis, Fjordland frister oss med stadig flere varianter av fransk, sensuell Yoplait-yoghurt og markedsleder TINE er selvsagt alltid på hugget…

Så det er mye å glede seg over og mye å glede seg til. Men akkurat nå er det Kavli og Q-Skyr som skal feires…

Mer optimistiske forbrukere

Forbrukertilliten stiger
Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg fra 8,7 poeng i september til 10,3 poeng i oktober, og er dermed nær nivået i august. Tilliten er 0,5 poeng høyere enn oktober i fjor, og 17,8 poeng høyere enn bunnoteringen krisehøsten 2008.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for arbeidsmarkedet og sparing som trekker CCI opp.

- Tilliten gikk solid opp i august og vi så en korrigering ned i september. Nå tar derimot indeksen igjen det tapte og kommer opp over 10-tallet igjen. Forbrukerne kan fortsatt kalles avventende, men optimistene er i flertall, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

God tro på økonomien og arbeidsmarkedet
- Forbrukerne har god tro på egen økonomi fremover. I tillegg er de mer optimistiske til arbeidsmarkedet enn forrige måned, sier Paulsrud

Dette og mer kan du lese mer om i rapporten fra Opinion ved å tegne abonnement på ForbrukerMeteret. Ta kontakt med Mari Paulsrud, mp@opinion.no, tlf. 906 21 079

Målingen er tatt opp 14.-21.oktober.

Krig bedre enn sex?

Herremagasinet Alfa fikk fortjent oppmerksomhet i forbindelse med lanseringen, der vi blant annet møtte norske Afghanistansoldater som deltar i krigsoperasjoner på oppdrag fra våre folkevalgte. Ingen av våre folkevalgte vil riktignok si høyt at vi deltar i en krig, og det nærmeste vi har hørt Faremo har kommet er ’krigslignende operasjoner’ (sic).

Politikerne lot seg til de grader opprøre av soldatenes krigssjargong, og har kommet med uttalelser over en lav sko der det tas kraftig avstand fra den slags ordbruk. Mannen i gata derimot reagerer på langt nær med samme forferdelse. En undersøkelse Opinion nettopp har gjort viser at bare 6% av oss er kraftig rystet eller opprørte.

Medienes dekning var enorm, og ni av ti nordmenn fikk med seg debatten mens den raste som verst. Flere menn enn kvinner og flere over 55 år la merke til denne medieomtalen. Vinklingen på debatten var overveiende negativ, men de fleste ser ut til å akseptere eller i det minste forstå at norske soldater har en jobb hvor sjargong og kultur er litt røffere enn for eksempel på et kontor.

Samlet sett har rundt en av fem reagert negativt, mens over halvparten i liten eller ingen grad har reagert negativt på ordbuk og sjargong blant soldatene. Det er kanskje som ventet, men kvinner har oppfattet forholdene som mer negative enn menn. Dette er ikke 'Operasjon Løvsprett', og blant gutta er det mange som har avtjent militær verneplikt og som derfor kjenner seg igjen.

Så gjenstår det å se om redaktør Rønningen treffer like godt med neste nummer. At Alfa med sin første utgivelse har lagt listen høyt er det ingen tvil om. Vi følger spent med.

Nettmåling til besvær?

Partibarometre er interessant lesestoff: Det gir oss velgere en føling med hvilken vei det blåser, det gir journalister en mulighet for å gjøre gode politiske analyser, det gir partiene oppmerksomhet og ikke minst gir det analysebyråene en smule publisitet. Det er imidlertid en diskusjon om hvilken metode som er den beste, særlig når ikke alle benytter samme målemetode. Opinion det eneste av byråene som benytter internett til et fast månedlig barometer fordi vi er overbevist om at dette er fremtiden. Slik holder vi også tradisjonen vår i hevd, Opinion var i sin tid også først ute med et telefonbasert partibarometer! Dessuten er vi nokså sikre på at elektronisk stemmegivning ved valg vil være en realitet i overskuelig fremtid. Vi har erfart at våre tall ikke alltid er 100% i samsvar med telefonundersøkelsene fra de andre byråene. Men to forhold er interessante å påpeke:

1. Vi har ved flere anledninger registrert en bevegelse i velgermassen litt tidligere enn telefonmålingene.
2. Vi fanger opp litt flere sofavelgere, dvs personer som ikke stemte ved forrige valg, men som allikevel angir partipreferanse.

Om vi med dette kan slå oss på brystet og si at en webbasert måling er mer konjunktursensitiv enn tilsvarende på telefon skal vi være meget forsiktige med. Men det er uansett en interessant observasjon.

Og så kan vi jo fortsette diskusjonen om det er riktig eller galt at ’sofavelgerne’ skal få være med å mene hvem som bør styre landet i vår måling. Noen i denne gruppen har problemer med å komme seg til og fra valglokalet, hos andre er kanskje dørstokkmila det største problemet? Det åpner alikevel for et spennende perspektiv i det øyeblikket elektronisk stemmegivning blir en realitet. For vår del mener vi i alle fall at internettbaserte undersøkelser er på parti med fremtiden.

Pavlovs hunder

Det rinner meg i hu noen linjer fra Police-klassikeren ”Every Breath You Take”: ”Every move you make, Every vow you break, Every smile you fake, every claim you stake; I'll be watching you”. Som påtroppende Miljøfyrtårn er det mye å passe på, og fort gjort å trå feil, men vi er overbevist om at det er verdt bryet.

For det første burde det vel være en slags kollektiv forpliktelse å forvalte jorden til beste for våre etterkommere, men rent bortsett fra den gode samvittigheten oppnår vi en rad med gevinster. Et møte med konsulentene i Grønn Hverdag var et lyspunkt en gråkald oktoberdag i Holtegata 26: En nordisk undersøkelse viser (vi elsker forresten denne passussen) nemlig at miljøengasjerte ansatte bidrar til at bedriften sparer penger, det skaper samhold, det bidrar til et positivt omdømme og kanskje viktigst; det høyner bedriftens endringskompetanse!

Interessant registrerer vi at miljøambassadørene for lengst har konkludert med at pisk har større effekt enn gulrot. Eller sagt med andre ord: holdningspåvirkning gjennom kognitiv læring (informasjon) tar for lang tid. Adferden må endres gjennom pålegg slik at betinget læring gjennom respons (erfaring) påvirker holdningssettet. Jeg fikk et umiddelbart flashback til bildet av en siklende hund og grunnfagsforelesninger i psykologi på 80-tallet.
(Bildet av Odie: (C) Wordpress)

Digital desperasjon

Et anstrøk av panikk feide inn over Valletta sammen med den milde vinden fra Sahara. Jeg befant meg som man vil forstå langt hjemmefra, og jeg hadde en laptop som hadde begått selvmord på flyet ned. Konsekvensen var en gammel mobiltelefon som eneste forbindelseslinje til hovedkvarteret (og jeg kan love at det ikke er en smartphone), og vissheten om 70-80 mailer som seiler inn i den digitale postkassen daglig.

Jeg kjente hvordan kyberrommets klør strammet til rundt halsen. Jeg er en digital innvandrer og min tillit til at teknologien virker er tuftet på diverse bærbare mac’er som fast følgesvenn siden august 1995. Teknologitilliten har nå fått en solid knekk.

Men etterhvert som dagene rullet over i hverandre kjente jeg hvordan frykten for at prosjekter skulle ramle i bakken og desperasjonen knyttet til et Himalaya med uleste mailer gradvis også ble avløst (i alle fall utspedd) av en kontemplativ ro: Jeg var hensatt til en analog tidsalder der en reise innebar mer enn å gjøre de samme tingene bare på et annet sted.

To uker etter hjemkomst er jeg fortsatt ikke helt ajour, men jeg tror det var verd det.

Medan forbruket av økologisk mat har vekse med 10 % første halvår i Sverige, ser norske forbrukarar ut til å vere lite interessert i økologisk mat. Frå eit allereie lavt nivå gjekk salet av økologiske varer ned hos oss i same tidsrom. Undersøkingar viser at vi trur godt om det konvensjonelle landbruket, og at fleirtalet meiner at mat som er produsert på ”vanleg” måte er like trygg, rein og næringsrik som økologisk mat. No viser imidlertid ein studie frå Washington State University at økologiske jordbær er sunnare enn konvensjonelle. Økologiske jordbær har til dømes eit høgare innhald av antioksidantar, og er dessutan meir haldbare. I tillegg er jorda dei veks i også sunnare enn jordbæråkrar som blir gjødsla og sprøyta på konvensjonell måte. Det er vel liten grunn til å tru at dette berre gjeld jordbær?! Les meir på http://www.oikos.no/newsread/news.asp?docid=12085&wce=aktuelt

Forbrukertilliten litt ned i september

Forbrukertilliten korrigerer litt ned

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) falt fra 10,7 poeng i august til 8,7 poeng i september. Tilliten er 4,6 poeng lavere enn september i fjor, men 16,2 poeng høyere enn bunnoteringen for 2 år siden.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for arbeidsmarkedet og sparing som trekker CCI ned.

- Tilliten gikk solid opp i august. Det er derfor ikke veldig overraskende med en liten korreksjon ned denne måneden. Forbrukerne er fortsatt litt forsiktige, men optimistene er i flertall, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Fortsatt god tro på økonomien

- Vi ser at forbrukerne fortsatt har god tro på egen økonomi fremover, sier Paulsrud
Både indeksene for troen på egen og landets økonomi var tilnærmet uendret denne måneden, og spesielt indeksen for egen økonomi er på et høyt nivå.

Noen flere enn i august tror på høyere arbeidsledighet, og noen færre ser det som sannsynlig at de vil spare fremover. Dette trekker CCI ned denne måneden.

Målingen er tatt opp 9.-16. september.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, mp@opinion.no, tlf. 906 21 079

Digitalt hjertesukk

Livet kan by på uforutsette hindringer. I mitt tilfelle nå sist forkledd som en påloggingsrutine hos Skatteetaten. Som lovlydig, pliktoppfyllende og digitalt orientert borger ville jeg selvsagt gjerne melde mine korrekte boligopplysninger på nettet. Det var ikke lett. Etter å ha blitt kastet ut av systemet gjentatte ganger undersøkte jeg listen over FAQ'er. Der ble det henvist til 'PIN-kodelisten' som om det var en like vanlig og dagligdags gjenstand som melk eller brød. Jeg fikk en PIN-kodeliste i posten for ikke lenge siden, men den hadde en helt annen og nyere dato enn den jeg ble bedt om å oppgi PIN-koden fra.

Fortvilet stengte jeg ned nettleseren min, fant frem en konvolutt og puttet opplysningsskjemaet oppi. Men snurt og hevnlysten som jeg var klistret jeg en gul post-it lapp på skjemaet med følgende påskrift: "MinID-systemet har det elendigste brukergrensesnittet jeg har opplevd til dags dato!" :ol@G

Kva for språkhaldningar har du?

Rart spørsmål?
Språkhaldningar handlar til dømes om synet på dialektar, både eigen og andre sin. Temaet blir mellom anna utforska i eit doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Bergen, der stipendiat Ann-Kristin Molde undersøkjer bergensungdom sine haldningar til austlandsdialekten. Opinion fekk høve til å bidra i prosjektet for eit par veker sidan gjennom å moderere fokusgrupper med ungdom som diskuterte dialekt generelt og bergensdialekten / austlandsdialekten spesielt. Pluss korleis dei ser på unge innflyttarar som legg om til bergensdialekt, og innflyttarar som ikkje gjer det.

I følgje ungdommane er dialekt viktig og positivt. Dialekten seier mykje om kven du er, kvar du kjem frå og kva du står for. Ungdommane er svært stolte av bergensdialekten (men synest ikkje han passar på TV, der blir han vulgær og breial). Dei likar ikkje austlandsdialekt, mest fordi dialekten representerer 'Bærum og Oslo 3'-arroganse.

Ut frå språkhaldningane som blei avdekka: Som innflyttar til Bergen bør du leggje om til bergensk. Gjer du ikkje det, vil omgjevnadene aldri sjå på deg som bergensar. Du skaper dessutan avstand ved å signalisere at lojaliteten din ligg andre stader. Du elskar ikkje byen – noko alle ekte bergensarar sjølvsagt gjer!

Makt i daglegvarebransjen: Er vi tvinga til å velje som vi gjer?

Kven som har makta i daglegvarebransjen er eit mykje diskutert tema, både i samband med Landbruks- og matministeren sitt kjedemaktutval og sist også på Daglegvaredagen i Ålesund. Er det kjedene, produsentane eller forbrukarane som har makta?
AC Nielsen opna seminaret med å peike på harde fakta:

• NorgesGruppen er størst i Noreg med 40 % av daglegvaremarknaden
• Coop ligg på andre plass med 24 %. Administrerande direktør Ola Strand var med på seminaret, og delte COOP sine planar for å bli større og mektigare
• Reitan/Rema 1000 ligg på tredjeplass med 20 %
• ICA er minst med knappe 16 %

Kjedene kjempar både seg imellom og med leverandørane, som på si side hevdar at dei blir tyna på pris. Ikkje minst i lavprissektoren går det hardt for seg. Lavpriskjedene har 51 % av daglegvaremarknaden i dag, og veks mest.
Kva dette gjer med valfridomen for forbrukarane veit alle som kjøper sitt daglege brød på Rimi, Rema, Kiwi eller Prix. I eit innlegg på seminaret kommenterte Thomas Hylland Eriksen (fritt etter Marx) at forbrukarane gjer frie val innanfor dei vilkåra som er gitt, men dei har ikkje valt vilkåra. Det er ei sanning med modifikasjonar – vi har vel ikkje akkurat blitt tvinga til å bruke lavpriskjedene så mykje at dei har tatt over halve marknaden utan vidare?
Eigenskapar som smak, kvalitet, variasjon, miljøvenleg produksjon og rettferdige vilkår for råvareprodusentar lokalt og globalt ser ut til å oppta norske forbrukarar i liten grad. Lav pris verkar meir ”tvingande”, sjølv om vi brukar minst av alle i Europa på mat – rundt 11 % av inntekta vår inkludert øl, mineralvatn og snacks.
Småskalaprodusentar utan mykje makt (avgrensa volum, dårleg distribusjon, høge produksjonskostnader) presenterer seg mellom anna på Bondens Marknad. Bur du i Oslo, ta deg ein tur til Vika Terrasen laurdag 4. september mellom kl 10 – 16. Smak og kjøp mat som aldri har vore innanfor ei kjededør. Kanskje opplever du at smak og mangfald tek makta over lommeboka og at du sit att med meir rikdom enn pengar på konto.
Foto: Niamheen/Flickr

Arbeiderparties problem?

Tross noe sprik når det gjelder prosentverdier, viser partibarometrene den seneste tiden en svekket oppslutning om Arbeiderpartiet. Nå skal man ikke være helt historieløs med hensyn til slike svingninger, det har gått både opp og ned de siste årene, men den langsiktige underliggende trenden er tross alt negativ.

Sosialdemokratiets eksistens hviler blant annet på kjerneverdier som solidaritet, samhold og fellesskapsorientering, og har som en grunnleggende forutsetning, i alle fall i vår del av verden, at det offentlige ivaretar en del sentrale samfunnsoppgaver som utdannelse og helsetjenester, herunder eldreomsorg.

Levestandarden og våre forventninger og krav til hvordan vi ønsker å ha det har steget voldsomt i løpet av en generasjon eller to. Mot en slik bakgrunn opplever mange at det ansvaret det offentlige Norge har for å ta vare på de eldste i samfunnet svikter. Ansvaret for en god pensjonisttilværelse har utviklet seg til å bli et individuelt ansvar. På denne måten vil tilliten til sosialdemokratiet undegraves. Kanskje er det her og i lignende skjæringspunkter Arbeiderpartiets hovedproblem ligger?

August-optimisme

Mer optimistiske forbrukere

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg fra 5,7 poeng i juni til 10,7 poeng i august. Tilliten er likevel 2,1 poeng lavere enn august i fjor.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for landets økonomi, arbeidsmarkedet og sparing som trekker CCI opp.

- Tilliten har nå tatt igjen det tapte etter kraftig fall i mai. Nyhetsbildet den siste tiden har i mindre grad enn før sommeren vært preget av gjeldsproblemene i Europa og finansuroen. Erfaringsmessig er forbrukerne meget sensitive ved slik uro, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Bedre tro på økonomien og arbeidsmarkedet

- Vi måler at forbrukerne er mer optimistiske til landets økonomi og arbeidsmarkedet denne måneden, sier Paulsrud

Både indeksene for troen på egen og landets økonomi steg denne måneden. Spesielt er det bedring i indeksen for landets økonomi som trekker CCI opp. Bedre tro på økonomien bidrar også til at færre tror på høyere arbeidsledighet fremover.

Også indeksen for om forbrukerne regner det som sannsynlig at de vil spare fremover steg i august.

Målingen er tatt opp 12.-19. august. Kontaktperson: Mari Paulsrud, 906 21 079, mp@opinion.no

Forlikenes tid en saga blott?

Høyre og FrP ligger an til rent flertall på Stortinget i Opinions politiske barometer for august. Høyre fremstår som Norges største parti med FrP som en god nummer to. Arbeiderpartiet faller hele 4 prosentpoeng og fremstår nå kun som Norges tredje største parti. Høyre og FrP vil med disse tallene inneha til sammen 89 mandater.

Det store spørsmålet er nå om et stort Høyre, sammen med et litt mindre FrP, er et mer spiselig regjeringsalternativ enn det vi så høsten 2009? Den gang fremsto FrP som Norges klart nest største parti etter Arbeiderpartiet, og kanskje skremte dette velgerne fra et ”Blått-Mørkeblått” alternativ?

Et regjeringsalternativ hvor Høyre er det sterkeste partiet vil kanskje tillegges større tillit blant velgerne på viktige områder som nøysomhet i finanspolitikken og edrulighet i det offentlige ordskiftet. Kan et slikt alternativ få flertall? Hvis så, vil det politiske sentrum forsvinne? Får vi to klare politiske blokker i Norge? Og ikke minst, betyr to klare politiske blokker de store tverrpolitiske forlikenes død?

Finn frem spaden og grav en skyttergrav. Et nytt politisk klima kan stå på trappene…

Strengere straffer i Norge?

Institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo har publisert første rapportering fra en felles nordisk undersøkelse av folks holdninger til straff. Er det samsvar mellom faktisk straffenivå og den straff som folk synes er passende? Resultatene viser at den generelle oppfatningen blant folk er at straffenivået i Norge er for lavt. Folk mener at fengselsstraffene bør bli lengre. Når folk selv blir bedt om å gi straff i konkrete saker gir de imidlertid lavere straffer enn det faktiske straffenivået tilsier. Særlig gjelder dette bruken av fengsel. Rapporten konkluderer med at folk ikke kjenner det faktiske straffenivået i Norge, at folk undervurderer den faktiske bruken av fengselsstraff og at folk derfor mener at straffenivået er for lavt. Sterke meninger og god kunnskap går med andre ord går ikke alltid hånd i hånd… Les rapporten her
(Foto: Aftenposten/Tone Georgsen)

Monstermind?

I det for øvrig utmerkede Morgenbladets spalter kunne vi den 13. august lese om hvordan eksperter til de grader blir ignorert av 'mannen i gata'. Eksempelet som skulle dokumentere en slik (særnorsk) holdning, er den motstanden høyspentmastene i Hardanger har møtt (se også vår bloggpost om dette litte lenger ned). Vi er ikke så sikre på at det finnes en slik latent 'ekspertskepsis' blant nordmenn i sin alminnelighet. De aller fleste anerkjenner uavhengige uttalelser fra forskere, leger, lensmenn og lærere. At det finnes en betydelig autoritetsskepis derimot er vi ganske sikre på, og særlig når den aktuelle autoriteten (f eks en statsminister eller en olje- og energiminister) har en partsinteresse. Vi tror det går an å snakke om 'DEN NORSKE SKEPSISEN TIL ALLE SOM HAR UTSIKT TIL EN PERSONLIG GEVINST'. For eksempel en minister som vil kunne befeste sin posisjon ved å unngå et prestisjetap. Ekspertene har i liten grad har fått komme til orde i debatten om mastene. Beslutningen (og den forutgående vurderingen og anbefalingen) har stort sett vært markedsført av politikere med partsinteresser. Vi tror Ola og Kari med dette utviser en sunn holdning.Vi tror de fleste foretrekker å bo i et land der vi utviser en kritisk innstilling til de til enhver tid sittende makthaverne. Heia Norge!
(foto: Aftenposten)

Venn eller fiende?

Man skal som kjent velge sine fiender med omhu, det samme gjelder selvsagt vennene. I bransjekretser, dvs i markedsanalysebransjen, snakkes det oftere og oftere om at de som deltar på spørreundersøkelser (også omtalt som 'respondenter' eller 'informanter') er vanskelige å få tak i. De smetter unna, og vegrer seg for å svare på spørsmål om ting de ofte er nokså perifert interessert i.
Ferske nettbruker-tall tyder på at nordmenn er verdensmestere på Facebook. I vårt grisgrendte land der ansikt-til-ansikt-sludring kan virke litt truende er det selvsagt en lettelse og kunne gjemme seg bak en skjerm. Men det er altså hensynet til respondenten vi er opptatt av. Erfaringer fra blant annet Storbritannia (bl a hos det fremgangsrike analysebyrået BrainJuicer) tyder på at det å lage korte, logiske og intuitivt forståelige undersøkelser øker kvalitet og svarrespons (som ofte er to sider av samme sak). At undersøkelsene oppleves som morsomme å delta på skader heller ikke. Det er god militær taktikk å ikke pushe på med enda flere ressurser der motstanden er sterk. Den analoge situasjonen hos oss er å ikke gjennomføre enda flere undersøkelser etter 'gammel' modell, men tenke nytt. Eller som det gamle jungel-/bibelordet sier: "Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg".
(foto: NRK)

Monstermaster

Når Google gir deg rundt 183.000 treff på ordet 'monstermaster' er det ikke helt presist (spillet Monster Master kommer også med), men det gir oss allikevel en idé om sprengkraften til dette ordet som i løpet av juli måned snek seg inn i språket. Vi skal ikke ta stilling til om disse mastene (som ikke på noen måte er mer monstrøse enn andre kraftledninger i norsk fjell- og fjordlandskap) er et gode eller et onde. Vi vil derimot peke på retorikken beslutningstagerne har benyttet. Den står dessverre til stryk. At regjeringen med statsministeren i spissen eklatant har unnlatt å ta hensyn til den følsomme sentrum-perifieri-spenningen i landet vårt er rystende. At man ikke har gjort en korrekt vurdering av miljøforkjempernes gjennomslagskraft er sjokkerende. At man samtidig smekket ut pressemeldingen om vedtaket ved inngangen til fellesferien og agurktiden (vi gjetter på at tidspunktet ikke var tilfeldig i et håp om at det ville vekke mindre oppsikt) er rett og slett ikke til å tro. Helt siden 2. juli har jeg ventet på at noen vestlendinger fra de berørte områdene skulle reise seg, renske strupen, og si noe sånt som at 'disse mastene er en fin løsning som vi støtter av hele vårt hjerte'. Men det har selvsagt ikke skjedd. Kanskje fordi de har sine politiske overlevelsesinstinkter i bedre behold? Jeg konstaterer at Ibsens Peer ikke har gått ut på dato: "Se der fikk fanden fordi han var dum...". Hjelpe og trøste oss. :ol@G

Nidar i front!

Nidar er først i verda med å garantere bruk av berre rettferdig kakao i alle sine sjokoladeprodukt. Dette er banebrytande, ettersom andre leverandørar har eitt og anna etisk produkt som alibi overfor marknaden, men tek ikkje konsekvensen av utbyttinga som skjer av arbeidskraft og miljø i hovuddelen av kakaoproduksjonen. Redd for at prisen på sjokolade går opp? Kanskje, men bøndene lærer også betre agronomi slik at avlingane blir større. Større tilgong på sertifisert kakao = lågare pris. Verda blir litt betre, og vi kan glede oss enda meir over god sjokolade!

Fear & Loathing on the Afghan Trail?

En helt fersk meningsmåling gjort for VG Nett av InFact viser at det er større oppslutning om norsk militær tilstedeværelse i Afghanistan nå enn for et halvt år siden. 45% av befolkningen mener vi bør være der så lenge NATO er der, 38% mente det samme i desember i fjor. Vi undrer oss. Det er ikke lett å forstå hvorfor oppslutningen øker når motstanden soldatene møter gjør det samme. Eller kanskje det er det? Idéen om 'fredsnasjonen Norge' står sterkt, og kullsviertroen på at vårt lille land kan gjøre en forskjell likeså, og når noen plukker oss på nesen skal vi i alle fall ikke gi oss.
At vi aldri kan vinne en geriljakrig med konvensjonelle militære styrker, og at NATO er dømt til å tape i Afghanistan er åpenbart vanskelig å forstå. Også USA sin krigføring i Vietnam hadde lenge bred støtte i den amerikanske befolkningen. Helt til 'kritisk masse' enten direkte eller gjennom nære venner og familie hadde opplevd å miste en sønn i et dampende jungelhelvete på den andre siden av jorden. Da snudde det. Forskjellen nå er strengt tatt bare klima og topografi. Vi lurer på hvor mange norske soldater som skal bli drept før denne realiteten siger inn over befolkningen i Norge?

Forbrukertilliten korrigerer opp i juni

Mer optimistiske forbrukere

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg fra 3,4 poeng i mai til 5,7 poeng i juni etter kraftig fall i mai. Tilliten er 1,0 poeng høyere enn juni i fjor.
CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker CCI opp.
- Etter det kraftige fallet i forbrukertilliten i mai, ser vi nå en korreksjon oppover igjen. Forbrukerne er blitt mer optimistiske siden sist. Blant annet har mediebildet i mindre grad enn i mai vært preget av finansuroen, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Bedre tro på økonomien og arbeidsmarkedet

- Vi måler at forbrukerne er mer optimistiske til økonomien og arbeidsmarkedet denne måneden, sier Paulsrud

Både indeksene for troen på egen og landets økonomi steg denne måneden. Spesielt er det bedring i indeksen for landets økonomi som trekker CCI opp. Bedre tro på både landets og egen økonomi bidrar også til at færre tror på høyere arbeidsledighet fremover.

Målingen er tatt opp 10.-17. juni. Kontaktperson: Mari Paulsrud, 906 21 079, mp@opinion.no

Charles Leadbeater til Oslo!

RECORD-prosjektet er inne i sitt siste år, noe som markeres med et åpent fagseminar den 10. september på Arkitekt- og Designhøyskolen i Oslo (AHO). Partnere i RECORD er AHO og Sintef i tillegg til Opinion + VIF, NRK, Telenor og Opera Software. Det blir et solid faglig nivå, og med en størrelse som Leadbeater som 'key note speaker' er vi sikre på at dette blir verdt penga og vel så det! Sist han entret podiet i Norge var for over 3 år siden, det ble en stor suksess, og de av oss som var der husker forestillingen fortsatt.
Det blir selvsagt stort fokus på sosiale medier, ikke nødvendigvis som fenomen (det er det andre som tar seg av), men snarere hvilke muligheter sosiale medier byr på i utvikling og testing av ulike løsninger. Opinion har i RECORD hatt ansvaret for en såkalt 'Living Lab' som i prinsippet benyttes som plattform for brukerstyrt innovasjon eller annen brukermedvirkning i forskjellige prosesser.
For rundt ett år siden gjennomførte vi et større testprosjekt med Landbruks- og Matdepartementet, der vi så på hvordan man ved hjelp av en gruppe mennesker i et lukket virtuelt rom (en Living Lab) kunne hente impulser til utforming av praktisk landbrukspolitikk. Konklusjonen var ganske klar; det virker! Dette caset ble i sin helhet presentert på forrige RECORD-seminar, og Sunneva Kilsti på Opinion som var ansvarlig prosjektleder deler gjerne våre erfaringer med den som er interessert!
En sommer står for døren, og vi har tenkt å bruke tiden frem til den 10. september med å slappe av og glede oss til et spennende seminar. Håper vi sees!

Kraftig fall i forbrukertilliten

Finansuroen gir usikre forbrukere

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) falt med 6,9 poeng til 3,4 poeng i mai, ned fra 10,3 poeng i april. Tilliten er 0,7 poeng høyere enn mai i fjor.
CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for egen økonomi, landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker CCI ned.
- Dette er det kraftigste fallet i forbrukertilliten siden utbruddet av finanskrisen september 2008. Siden forrige måling har mediebildet vært preget av gjeldsproblemer i Europa og finansuro med kraftige svingninger på Oslo Børs. Trolig er det dette som bidrar til det kraftige fallet i indeksen denne måneden, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Svakere tro på økonomien

Både indeksene for troen på egen og landets økonomi falt denne måneden. Spesielt stort var fallet i indeksen for troen på landets økonomi. I tillegg er det flere som venter høyere arbeidsledighet.
- Problemene i Hellas og finansuroen gjør forbrukerne usikre på hvordan dette vil påvirke norsk økonomi fremover. I tillegg øker usikkerheten rundt både egen økonomi og arbeidsmarkedet, sier Paulsrud

Målingen er tatt opp 12.-19. mai.

Kontaktperson: Mari Paulsrud; tlf. 906 21 079, mp@opinion.no

Mer optimistiske forbrukere

Flere optimister

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg med 1,2 poeng til 10,3 poeng i april, opp fra 9,1 poeng i mars. Tilliten er 10,6 poeng høyere enn i april i fjor.
CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for egen økonomi, landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker CCI opp, mens delindeksen for sparing trekker litt i motsatt retning.

- Forbrukertilliten stiger solid denne måneden. Indeksen stiger for tredje måned på rad etter å ha ligget relativt flatt i vinter, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion

Bedre tro på økonomien

Både indeksene for troen på egen og landets økonomi steg denne måneden. Flertallet tror både egen og landets økonomi vil være bedre om 12 måneder enn det er nå. Indeksen for egen økonomi er nå nær toppnotering.

- Trolig er det både lave faktiske renter og signaler om fortsatt lave renter som bidrar til sterk tro på egen økonomi. I tillegg bidrar et bedre enn ventet arbeidsmarked, sier Paulsrud

Det er fortsatt flere som venter høyere enn lavere arbeidsledighet fremover, men indeksen falt videre i april.

- Ledigheten ser nå ut til å ha stabilisert seg. I tillegg har utviklingen ikke vært så ille som først fryktet, fortsetter Paulsrud.

Indeksen for om forbrukerne regner det som sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene falt noe i april. De som sier at de vil spare er likevel i flertall.

Målingen er tatt opp 15.-22. april. Kontaktperson: Mari Paulsrud, mobil: 906 21 079, e-post: mp@opinion.no

Noen flere optimister - forbrukertilliten videre opp i mars

Fortsatt avventende optimisme

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg med 0,4 poeng til 9,1 poeng i mars, opp fra 8,7 poeng i februar. Tilliten er 11,3 poeng høyere enn i mars i fjor.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker CCI opp, mens delindeksen for sparing trekker i motsatt retning.

- Forbrukertilliten stiger videre denne måneden og optimistene er i flertall, men fortsatt kan optimismen karakteriseres som noe forsiktig og avventende, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Bedre tro på arbeidsmarkedet

Indeksen for troen på egen økonomi var relativt uendret denne måneden, mens forventningene til landets økonomi steg. Flertallet tror likevel at både egen og landets økonomi vil være bedre om 12 måneder enn det er nå.

Det er fortsatt flere som venter høyere enn lavere arbeidsledighet fremover, men andelen som venter høyere arbeidsledighet falt i mars. Også andelen som venter høyere renter falt noe videre denne måneden, men det er fortsatt et klart flertall som venter høyere enn lavere renter fremover.

- Bedre tro på arbeidsmarkedet henger trolig sammen med at arbeidsledigheten ser ut til å ha stabilisert seg og at utviklingen ikke har vært så ille som mange fryktet, sier Paulsrud.

Indeksen for om forbrukerne regner det som sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene falt igjen i mars etter oppgang i februar.

- Denne delindeksen varierer erfaringsmessig en del fra måned til måned, men viser at et klart flertall har planer om å spare fremover, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 11.-18. mars.
Kontaktperson: Mari Paulsrud, mobil: 906 21 079, e-post: mp@opinion.no

Forbrukertilliten litt opp i februar

Avventende optimisme
Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg med 0,5 poeng til 8,7 poeng i februar, opp fra 8,2 poeng i januar. Tilliten er 8,7 poeng høyere enn i februar i fjor.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Det er i hovedsak delindeksen for sparing som trekker CCI opp denne måneden, mens svakere tro på arbeidsmarkedet og landets økonomi trekker i motsatt retning.

- Forbrukertilliten stiger litt denne måneden, men fortsetter å ligge relativt flatt, slik den har gjort flere måneder på rad. Dette gjenspeiler noe usikkerhet blant forbrukerne og vi ser fremdeles en avventende optimisme, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.
- Optimistene er likevel i flertall og indeksen er hele 16,2 poeng høyere enn bunnoteringen krisehøsten 2008, påpeker Paulsrud.

Fortsatt usikkerhet rundt renten og ledigheten
Indeksene for troen på egen økonomi steg svakt denne måneden, mens forventningene til landets økonomi falt. Flertallet tror likevel både at egen og landets økonomi vil være bedre om 12 måneder enn det er nå.
Det er fortsatt flere som venter høyere enn lavere arbeidsledighet fremover og et klart flertall venter høyere renter.
- Usikkerhet rundt utviklingen i både arbeidsledigheten og renten bidrar trolig til å holde fremtidstroen noe tilbake, sier Paulsrud.

Indeksen for om forbrukerne regner det som sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene steg igjen i februar etter å ha ligget lavt den siste tiden.
- Denne delindeksen varierer en del fra måned til måned, men viser at et klart flertall har planer om å spare fremover, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 11.-17. februar.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, mobil: 906 21 079, e-post: mp@opinion.no

Opinion søker etter to nye medarbeidere

Vi søker etter to nysgjerrige, kreative, flinke og ambisiøse konsulenter innen markedsanalyse. Vi søker én konsulent til kvantitativ markedsanalyse med spesialitet innen FMCG, og én til kvalitativ markedsanalyse generelt.

KVANTITATIV KONSULENT
Vi legger vekt på følgende kvalifikasjoner og egenskaper:

• Høyere utdannelse innen markedsføring, samfunnsvitenskap, økonomi eller humanistiske fag
• Minimum 3 års erfaring innen bransjen med bruk av relevante kvantitative metoder innen FMCG
• Analytisk tilnærming og evne til å se fenomener i sammenheng og perspektiv
• Evne til å lytte og observere og til å arbeide effektivt og målrettet både i teamsammenheng og selvstendig

KVALITATIV KONSULENT
Vi legger vekt på følgende kvalifikasjoner og egenskaper:

• Høyere utdannelse innen markedsføring, samfunnsvitenskap, økonomi eller humanistiske fag
• Minimum 1 års erfaring, helst mer, innen bransjen med bruk av relevante kvalitative metoder, særlig fokusgrupper og dybdeintervjuer
• Analytisk tilnærming og evne til å se fenomener i sammenheng og perspektiv
• Evne til å lytte og observere og til å arbeide effektivt og målrettet både i teamsammenheng og selvstendig

For begge stillingene vil arbeidet være sammensatt. Blant de mest sentrale arbeidsoppgavene er:

• Utforming av tilbudsdokumenter
• Design av prosjekter
• Gjennomføring av og ansvar for prosjekter
• Analyse av data
• Rapportskriving og presentasjon av resultater

Begge stillingene er fulltidsstillinger.

Vi søker personer som:

• Er faglig kompetente
• Har kommersiell erfaring og/eller legning
• Er utadvendte og kontaktskapende
• "Sultne" og med pågangsmot
• Søker utfordringer (både faglig og i forhold til salg/kundeutvikling)

Vi tilbyr spennende utfordringer i et selskap i utvikling. I tillegg konkurransedyktige vilkår, fleksibel arbeidstid med mulighet for hjemmekontor, samt gode ferie- og pensjons-/forsikringsordninger.

Opinion har et hyggelig og uformelt arbeidsmiljø i lyse og trivelige lokaler med egen hage på Uranienborg (Majorstua) sentralt i Oslo.

For fullstendig stillingsbeskrivelse, se finn.no (kode 20812668)

Avventende optimisme

Forbrukertilliten lite endret i januar

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) forble relativt uendret i januar. Den endte på 8,2 poeng, svakt ned fra 8,5 poeng i desember.

Avventende optimisme
Forbrukertilliten falt svakt med 0,3 poeng til 8,2 poeng i januar, ned fra 8,5 poeng i desember. Tilliten er likevel 7,9 poeng høyere enn i januar i fjor.

- Forbrukertilliten fortsetter å ligge relativt flatt etter å ha kommet ned fra solide nivåer på sensommeren og tidlig høst 2009. Dette gjenspeiler at det fortsatt er noe usikkerhet blant forbrukerne. Vi ser en avventende optimisme nå, sier Ola Gaute Aas Askheim, administrerende direktør i Opinion.

- Optimistene er likevel i flertall, påpeker Askheim.

Fortsatt usikkerhet rundt renten og ledigheten
Det er få endringer i underindeksene denne måneden og bildet er i hovedsak det samme som ved forrige måling.
Indeksene for egen og landets økonomi holdt seg uendret i januar, men holder seg i positivt terreng. Flertallet tror både at egen og landets økonomi vil være bedre om 12 måneder enn det er nå.

Samtidig tror forbrukerne både på høyere renter og økt arbeidsledighet.

- Forventninger om utviklingen i både rentene og arbeidsledigheten slår erfaringsmessig kraftig ut i forbrukertilliten. Trolig er det forventninger om både høyere renter og arbeidsledighet som gjør at usikkerheten rundt økonomien fortsatt er til stede og bidrar til å holde optimismen noe tilbake, legger Askheim til.

Indeksen for om forbrukerne regner det som sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene falt marginalt i januar, men det er fortsatt et klart flertall som sier de vil spare.

Målingen er tatt opp 14.-20. januar.
Kontaktperson: Mari Paulsrud, e-post: mp@opinion.no, mobil: 906 21 079