Kollektiv rastløshet

Den norsk-amerikanske antropologen Anne Kirah hevder (indirekte) at nordmenn lider av en genetisk kollektiv rastløshet. Ingen andre land er det så vanlig å fikle med mobilen når vi ’ikke har noe å gjøre’. Slike påstander gjør oss naturligvis voldsomt nysgjerrige. I dette tilfellet i den grad at vi gjennomførte en spørreundersøkelse i et landsrepresentativt utvalg på 500 personer.

Vi stilte følgende spørsmål: "Når du befinner deg i en typisk ‘ventesituasjon’ (f eks på holdplass, på offentlig kommunikasjon, el l), hender det da at du tar frem mobilen for å sende melding, sjekke nyheter, spille spill, osv aldri, sjelden, av og til eller aldri?"

Langt over halvparten av oss fikler, formidabelt nok svarer tre av to nordmenn at det gjør de ofte, men kvinner og folk under 30 fikler mest. Denne bloggeren konstaterer at han midt i nest eldste aldersintervall og dermed en digital innvandrer slik Rupert Murdoch formulerte det, føyer seg pent inn i en gruppe som fikler langt mindre. Men er det egentlig retningsløs rastløshet eller bekymring for ikke å være påkoblet som er drivkraften?

Til høyre ser du svarfordelingen på spørsmålet "I sin alminnelighet – synes du at du mottar for mange SMS’er, passe mange, eller for få?" Det er påfallende hvor mange flere under 30 år som oppfatter at de mottar for få SMS'er. Sosialt stress? Redd for å falle utenfor? Vi som drar oss mot 50 syns i grunnen det er bra som det er. Selv tilhører jeg mindretallet som får alt for mange.