"Fairy Tale" for teleselskapene

For kun få år tilbake var Melodi Grand Prix et dølt program som alle hatet (men for så vidt alle så på allikevel). Nå har det våknet til live igjen og Norge har tatt etter Sverige og arrangere semifinaler i forkant av den nasjonale finalen. Semifinalene blir sett av mer enn 1 million nordmenn og har markedsandeler på over 60 % av TV-titterne. Hvem som skal gå videre og hvem som skal vinne skal jo avgjøres av folkets røst, og vi ringer og vi tekster for harde livet (ikke noe 1000 landsrep. her nei). Til teleselskapenes store glede. Fordi det er jo viktig for oss hvem som kommer til finalen… Vi vil jo si vår mening…

Ikke nok med at det er uttagningsrunder men det skal også holdes en ”Siste sjanse” der man ikke bare skal stemme i én runde men man skal stemme i mange runder ved at to og to artister settes opp mot hverandre for å kåre en vinner og så skal vi ha en ny runde der vinnerne blant de som vant den første duellen skal kåres osv. Og vi stemmer og stemmer fordi det er jo viktig for oss om det er det er den pur unge duoen Foxy som går videre (Hun ene har visst vært med i Grand Prix junior tidligere – nå er de dressa opp som fruer i 30-årene på byen for første gang etter skillsmissen) eller om det heller skal bli de primalskrikende damene i Jane Helen (med opprevne nettingstrømper). Vi stemmer og stemmer på artister vi aldri har hørt om tidligere (og som vi neppe kommer til å høre mer om heller..)

Og når vi har klart å stemme vår favoritt fra ”Siste sjansen” frem til finalen blir vi vel glade og fornøyde og kan la SMS-tommelen hvile? Å nei da… i finalen har vi jo våre andre favoritter allerede, som vi skal stemme på – frem med mobilen. (Og husk at barna i huset må få et ekstra kontantkort nå i travle Grand Prix stria. De må jo settes inn i gode norske tradisjoner og lære seg å stemme). I finalen skal det stemmes på andre artister. Der er våre favoritter den kortkjolede ”jente”kvarteten Velvet (minst en av de lyver visst på alderen går det rykte om…) og Tone fra Sogndal (i uskyldshvitt, og søt som det søteste syltetøyet fra Lerum).

Men Grand Prix sesongen slutter ikke med det. Den blir til Eurovision Song Contest (ESC) med semifinale 1 og semifinale 2 og grand finale. Og der skal det også stemmes selvsagt – tre dager til ende. Og telesekskapene fryder seg. Men så kommer antiklimakset. Selvsagt vinner en av de tidligere sovjettiske lydrikene (kanskje blir det Aserbadjan i år..) eller ett av balkanlandene (under ESC-avstemningen legges alle konflikter ned og man er tilbake til Jugoslaviaidyllen). Og vi sitter igjen og klager; det er jo ikke noe poeng å stemme, det er jo avgjort på forhånd – østeuropa vinner.

Men kanskje blir både norske og proteksjonistiske østeuropeeres hjerter smeltet av Ivo-Caprino-sjarmtrollet Alexander (med hviterussiske aner) slik at det blir et ”Fairy Tale” også for han i tillegg til teleselskapene…