Hvem er sjefen?

Matkjedeutvalget har levert en rapport som blant annet konkluderer med at de fire store matvarekjedene har for stor makt. Vår oppfatning er at disse kjedene slåss så busta fyker for markedsandeler og kundenes gunst hver eneste time. Dessuten er ikke driftsmarginene skyhøye. Det er en etablert sannhet at vi får de politikerne vi fortjener. Vi er mest opptatt av at maten har god kvalitet, og kanskje er det slik at vi får den maten og det sortimentet vi fortjener også?
Det dukker opp små dagligvarebutikker på hvert eneste gatehjørne, og vi tusler innom for å kjøpe den maten vi trenger for å overleve. Kanskje det er makelighetshensynet som rår? Nordmenn er uansett blant de som handler oftest og for minst beløp hver gang det handles. På den måten skaper vi næringsgrunnlag for små butikker. Og det er selvsagt grenser for hvor stort utvalg små butikker kan ha. Dessuten er norske forbrukere med landets største boulevardavis spissen nærmest manisk opptatt av at maten skal være så billig som overhodet mulig. Vi har en kollektiv oppfatning om at billig mat er veien til lykke. For å få maten billig må den imidlertid fremstilles industrielt i store kvanta. Blir det matkvalitet av slik? Niks.
Kanskje er det derfor slik at norske forbrukere må være med å bære skylden for at situasjonen er som den er. Det skulle vi gjerne sett at Matkjedeutvalget hadde fundert over.

Foto: Oslo Handelsstands Forening

Sinnaminister’n

Navarsete ble skikkelig sinna når hun fikk tyn av sykehusaktivist Janne Andersson. Selv kalte hun det ’engasjert’. Henne om det, de fleste som har sett opptrinnet er ganske sikre på at hun var sint. Vi registrerer en viss debatt om hvorvidt en leder skal ha lov til å være sinna eller ei. Vi har lyst til å gripe det an fra en litt annen vinkel. I japansk kultur anses sinne eller mangel på selvkontroll for å være et utslag av egoisme eller selvopptatthet, og det er en egenskap som ikke står særlig høyt i kurs i Solens Rike. Det er noe i det.
Hvis Navarsetes raseri er et resultat av at hun føler seg personlig trakassert kan det tyde på at hun i liten grad skiller mellom person og posisjon. Det synes vi er alvorlig. En partileder er minst like mye et symbol som et menneske, og dersom Sentrepartiet gjør seg upopulære gjennom å tape flaggsaker i en koalisjonsregjering, må partilederen fronte dette som representant for partiet. Tar hun det som et personlig nederlag vil det ta lang tid å gjenreise tilliten. At Senterpartiet langt på vei har vært offer for egne feilgrep ved ikke å være åpne rundt Soria Moria 2, men forsøkt å late som om virkeligheten er bedre enn den er gjør ikke saken bedre. Tvert i mot.