1+1=3

Perduco og Opinion slår seg sammen og blir ett selskap i januar 2012. Vi som jobber i disse to selskapene i dag synes det er skikkelig stas, og vårt felles julebord som nylig ble avviklet ble en frisk greie. Nå kan det jo hende at premierenervene bidro til litt ekstra adrenalin, men det skal bli moro å se denne energien omsatt i fri markedsutfoldelse til glede for kunder og oss selv.

Daglig leder gleder seg til å jobbe i en organisasjon der kompetansen og den faglige stoltheten nærmest tyter ut gjennom veggene. Han gleder seg til å se hvordan kunnskapen deles mellom kolleger, hvordan leveransekvaliteten øker, og hvordan vår evne til å løfte alle typer prosjekter styrkes. Og så blir det ekstra fint å flytte inn i helt nye, skreddersydde lokaler i april. På Vulkan, dit vi skal flytte, sier de at ”annerledes tanker krever annerledes rom”. Det er vi helt enige i. Dessuten synes vi at akkurat det slagordet passer veldig fint for oss i Opinion Perduco!

En kikk i nøkkelhullet

Debatten om mat- og kjedemakt har fått en ny omdreining den siste tiden. Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, har ertet på seg Ole Robert Reitan med sitt utspill om at REMA 1000 står i veien for nøkkelhullsmerkede produkter. Slikt blir det selvsagt bråk av.

Nysgjerrige som vi er spurte vi derfor vårt eget Delfiorakel, Borgerpanelet, om betydningen av nøkkelhullsmerket mat: Er du blant dem som synes nøkkelhullsmerket er en nyttig veiledning for deg som forbruker eller synes du IKKE det?

Svaret er klart og entydig: Halvparten av vårt fremragende panel synes Nøkkelhullet gir nyttig informasjon! Bare en tredel synes IKKE dette merket har noen verdi.

I den grad vi skal mene noe som helst, går vår uforbeholdne oppfordring direkte til alle som både produserer og ikke minst selger matvarer: Bruk Nøkkelhullet!

Sure miner?

Norsk Folkehjelp har en god stund vært glad mottager av vår default good cause donasjon på Borgerpanelet.no. I stedet for å cashe ut poeng i et gavekort kan medlemmene donere poengene sine til gode formål. Medlemmene kan selv peke ut en mottager (Borgerskjerv) eller den mottageren vi har forhåndsdefinert. Det siste året har det altså vært Norsk Folkehjelps mineryddingsprogram. Markedsundersøkelser i bytte for minefri skolevei.

Vi i Opinion syntes selvsagt det var ekstra hyggelig at nettopp dette formålet var mottager av innsamlingen ved årets TV-aksjon. Nå er Borgerpanelistenes bidrag for dråper å regne mot TV-aksjonens 208 millioner, men alle monner drar som kjent, og tanken teller også.

Vår ukentlige 'fem på gaten' befattet seg selvsagt med denne tematikken. Det er ganske få som ikke gir penger dersom de får besøk, bare 7%, mens det er omtrent like mange som gir hhv over og under 200 kroner (29% i begge grupper). Vi ble imidlertid overrasket over at så mange som 35% hevder at de ikke fikk besøk av noen bøssebærer i det hele tatt! Et grovt overslag tilsier at Mineryddingsprogrammet kunne hanket inn 80-90 millioner til dersom alle hadde fått besøk.

Til neste år vurderer vi om Borgerpanelistene kan være bøssebærere i stedet. Det hadde vært noe!

NRK-lisens til besvær?

Vi i Opinion har stor moro av å bedrive vår egen ’fem på gaten’, en såkalt ’quick poll’ (forslag til fengende norsk betegnelse mottas med takk) på www.borgerpanelet.no. Her vil vi fremover legge ut et nytt spørsmål hver uke som våre borgere kan svare på (en spesiell rutine gjør selvsagt at man bare kan svare én gang). Akkurat nå var vi nysgjerrige på hvordan Ola & Kari stilte seg til NRK-lisensen, særlig med tanke på Regjeringens forslag om å øke den med 95 kroner i forbindelse med 2012-budsjettet (en økning på 3,8 %).

Svaralternativene er enkle og sjablongmessige, men tendensen er ikke til å ta feil av: 3 av 5 irriterer seg over lisensen, mens 1 av 5 betaler den med glede. Omtrent like mange (1 av 5) har ikke gjort seg opp noen oppfatning om dette.

Vi syns dette illustrerer et par interessante forhold: For det første er det paradoksalt at 'folk flest' (sic) uttrykker irritasjon over (for mye) reklame på TV. Sammenhengen mellom lisens og reklamefri sone er kanskje ikke åpenbar for alle?

For det andre tror vi NRK har en del ugjort kommunikasjonsarbeid knyttet til hva pengene faktisk går til. Det tror vi er oppdragende og displinerende internt og egnet til å skape positive holdninger blant lisensbetalerne. Undertegnede betaler til orientering fortsatt sin lisens med største glede. Lenge leve almenkrinkastingen!

Kan kvinner noe om medievaner?

Det finnes mange flinke menn som holder foredrag om medievaner, bevares. Men det finnes i anstendighetens navn en del kvinner som kan noe om dette emnet også. Spesielt er det derfor at Norsk Markedsanalyse Forening (NMF) som arrangerer det årlige seminaret ’Folks Medievaner’ den 14. september er uten en eneste kvinnelig foredragsholder. Her er det bare ’the usual suspects’ med slips og skjorte.

Både i mediebransjen og analysebransjen finnes det en god kjønnsbalanse. Man kan selvsagt spørre seg om hva som er høna og egget her: Er det kvinnene som ikke vil/tør/orker å hive seg frempå eller er det gutta som ikke gidder å spørre damene. Men en kvinnelig kollega i programkommiteen er jeg dessverre litt redd for at det første gjelder mer enn det siste. Min oppfordring til alle kvinner som blir spurt om å holde et innlegg er derfor: Kom igjen, grip sjansen!

En oppfordring til seminararrangøren må kanskje være å gå litt ut av boksen i sin jakt etter gode foredragsholdere av begge kjønn, gjerne personer vi ikke har hørt så mye fra. Slik det er nå minner det faretruende om den mørke middelalder og kulturer vi ikke nødvendigvis liker å sammenligne oss med.

Hvem er sjefen?

Matkjedeutvalget har levert en rapport som blant annet konkluderer med at de fire store matvarekjedene har for stor makt. Vår oppfatning er at disse kjedene slåss så busta fyker for markedsandeler og kundenes gunst hver eneste time. Dessuten er ikke driftsmarginene skyhøye. Det er en etablert sannhet at vi får de politikerne vi fortjener. Vi er mest opptatt av at maten har god kvalitet, og kanskje er det slik at vi får den maten og det sortimentet vi fortjener også?
Det dukker opp små dagligvarebutikker på hvert eneste gatehjørne, og vi tusler innom for å kjøpe den maten vi trenger for å overleve. Kanskje det er makelighetshensynet som rår? Nordmenn er uansett blant de som handler oftest og for minst beløp hver gang det handles. På den måten skaper vi næringsgrunnlag for små butikker. Og det er selvsagt grenser for hvor stort utvalg små butikker kan ha. Dessuten er norske forbrukere med landets største boulevardavis spissen nærmest manisk opptatt av at maten skal være så billig som overhodet mulig. Vi har en kollektiv oppfatning om at billig mat er veien til lykke. For å få maten billig må den imidlertid fremstilles industrielt i store kvanta. Blir det matkvalitet av slik? Niks.
Kanskje er det derfor slik at norske forbrukere må være med å bære skylden for at situasjonen er som den er. Det skulle vi gjerne sett at Matkjedeutvalget hadde fundert over.

Foto: Oslo Handelsstands Forening

Sinnaminister’n

Navarsete ble skikkelig sinna når hun fikk tyn av sykehusaktivist Janne Andersson. Selv kalte hun det ’engasjert’. Henne om det, de fleste som har sett opptrinnet er ganske sikre på at hun var sint. Vi registrerer en viss debatt om hvorvidt en leder skal ha lov til å være sinna eller ei. Vi har lyst til å gripe det an fra en litt annen vinkel. I japansk kultur anses sinne eller mangel på selvkontroll for å være et utslag av egoisme eller selvopptatthet, og det er en egenskap som ikke står særlig høyt i kurs i Solens Rike. Det er noe i det.
Hvis Navarsetes raseri er et resultat av at hun føler seg personlig trakassert kan det tyde på at hun i liten grad skiller mellom person og posisjon. Det synes vi er alvorlig. En partileder er minst like mye et symbol som et menneske, og dersom Sentrepartiet gjør seg upopulære gjennom å tape flaggsaker i en koalisjonsregjering, må partilederen fronte dette som representant for partiet. Tar hun det som et personlig nederlag vil det ta lang tid å gjenreise tilliten. At Senterpartiet langt på vei har vært offer for egne feilgrep ved ikke å være åpne rundt Soria Moria 2, men forsøkt å late som om virkeligheten er bedre enn den er gjør ikke saken bedre. Tvert i mot.

Januaroptimisme

Forbrukertilliten opp i januar

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg fra 7,9 poeng i desember til 9,6 poeng i januar.
CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det i hovedsak delindeksen for arbeidsmarkedet som trekker CCI opp.

- Tilliten stiger i januar etter fall i desember. Hovedtendensen ser ut til å være stabil, med en forsiktig, optimistisk forbrukertillit rundt 10-tallet, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Bedre tro på arbeidsmarkedet

- Vi måler blant annet at forbrukerne har fått bedre tro på arbeidsmarkedet siden forrige måling, avslutter Paulsrud.

Dette og mer kan du lese mer om i rapporten fra Opinion ved å tegne abonnement på ForbrukerMeteret. Ta kontakt med Mari Paulsrud; 906 21 079 eller mp@opinion.no.

Målingen er tatt opp 13.-20. januar.

I Opinion sitt trendforedrag på Parkteateret 13/1 slo vi fast at Noreg har gått på ein økosmell. Nordmenn lever som om miljøet ikkje er ute og køyre, og politikarane våre er meir opptekne av å stimulere økonomien enn berekraftig forbruk. Og økologisk mat er mindre enn nisje; ligg på ca 1% av totalt matomsetninga og 5% av dyrka areal.
Alfaesteten er ”den nye mannen” etter den metroseksuelle (Beckham før i tida) og den retroseksuelle (Lars Monsen). Norske menn fordeler seg i dei tre gruppene på spennande vis.
Alt i alt eit spennande foredrag frå Opinion si side om vi skal tru publikums respons.

Forbrukertilliten ned i desember, men hovedbildet stabilt

Forbrukertilliten ned i desember

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) falt fra 10,9 poeng i november til 7,9 poeng i desember.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det i hovedsak delindeksene for landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker CCI ned.

- Tilliten steg både i oktober og november, men faller nå noe tilbake. Hovedbildet er likevel stabilt. Forbrukerne er forsiktige optimister når vi nå går inn i et spennende 2011, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

God tro på økonomien

- Vi måler at forbrukerne har god tro på egen økonomi det kommende året, avslutter Paulsrud.

Dette og mer kan du lese mer om i rapporten fra Opinion ved å tegne abonnement på ForbrukerMeteret. Ta kontakt med Mari Paulsrud, mp@opinion.no.

Tatt bakfra?

Det skrives og snakkes en hel del om iPad i disse dager. Måten det snakkes og skrives på får garantert Steve Jobs og resten av staben i Apple Inc. til å glise bredt. Den elektroniske leseplata hylles uten forbehold som veien til frelse og evig liv. I beste fall er dette utaktisk av aviser og ukeblader, og vi stiller oss undrende til postulatene fra mediene: iPad skal redde oss fra den sikre (?) undergang.

Vi leser blant annet i Kampanje (samt en hel rekke andre steder) at mediene akker seg over kravene fra Cupertino, men hvem er det som har gitt Apple vann på mølla? Det er jo mediene selv som har sagt at det kun er iPad som gjelder. Er det noen som i vanvare har bøyd seg litt for langt frem og ikke passet på å stramme beltet skikkelig? Det er nesten så vi er fristet til å sitere Ibsens Peer Gynt: ”Se der fikk fanden fordi han var dum...”.

Foto: nrkbeta.no

Smertens Barn?

Begrepet ’unge lesere’ skaper frustrasjon hos mange nyhetsmedier. Ungdom og unge voksne holder på med alt annet enn å konsumere nyheter. Når de ikke er på byen for å danse, drikke og slåss, så sysselsetter de seg med multitaskingaktiviteter der TV i kombinasjon med en eller flere nettoppkoblede skjermer inngår. ’Nyheter’ i tradisjonell forstand kommer et godt stykke ned på prioriteringslisten, og indekserte dekningstall for avislesing i gruppen under 30 år viser deprimerende lave verdier.

Desto morsommere er det når enkelte medier viser motsyklisk tendens i den grad at det vekker oppmerksomhet både innenfor og utenfor landets grenser. Ringerikes Blad og Oppland Arbeiderblad er glitrende eksempler, og vi er stolte over å få lov til å samarbeide med så flinke mediefolk. Heia A-pressen! Les mer her: http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=104619

Mobiltelefonen er ikke hva den en gang var

Mobiltelefonen er ikke hva den en gang var

Det er ikke mange år siden mobiltelefonen var forbehold å ringe og sende tekstmeldinger med.

I skrivende stund oppgir fire av 10 at de har Smarttelefon som i langt større grad brukes til andre ting enn bare ringe og sende tekstmelding. Hver tredje oppgir at de surfer på internett, 29 % hører på radio, hver femte spiller spill og halvparten bruker kalenderfunksjonen på mobil for å holde seg oppdatert.

Av de som har smartphone oppgir 62% at de har lastet ned tilleggsprogrammer, spill eller applikasjoner. Over halvparten av disse har betalt for programmene, og det er ikke bare ungdom som betaler. To av tre mellom 35 og 55 år oppgir å ha betalt. Dette gir indikasjoner om at tilleggsapplikasjoner til mobil har livetes rett og betalingsvilligheten er tilstede.

Hvorvidt denne betalingsvilligheten også gjelder for avisenes satsing på iPad gjenstår å se. Det avisene tilbyr bør være noe mer enn vanlig internettavis i nytt format, og det må nok avisverden innfinne seg med.

Magasinene har en fantastisk mulighet på iPad og kombinasjonen tekst, bilde, video og interaksjon blir nok en suksess. De førte magasinene er allerede ute og vi tror betalingsvilligheten er tilstede.

Opinion følger IKT markedet og regner med at multitaskingen vil øke samtidig som betalingsvilligheten er tilstede for tjenester forbruker har behov for.

Seks kroner for å få tilgang til en applikasjon på mobiltelefonen er ikke mye for en bruker, men blir fort millionbedrift for de som lykkes med å tilrettelegge for riktige produkter på mobil.

Det neste året vil bestemme hvem som lykkes med sin strategi og vi følger spent med!

Lykke til

Share of cool

I min ungdomstid omtrent midt i Follo på 70-tallet var Levi’s uten sammenligning det feteste du kunne kle på deg. Det var USA, uavhengighet og rock’n’roll, godt hjulpet av en serie fantastiske reklamefilmer som vi måtte på kino for å se. Utover på 90-tallet falmet Levi’s sin status. Tøffe konkurrenter var blant andre Diesel og Armani som hakket løs på kundene fra hver sin kant. Veien tilbake handlet om å definere hvem som hadde andeler innenfor begreper som ’cool’ og ’sexy’, (eller ’kulhetsandeler’ som kollega Thomas Seltzer skrev i et Bengal-trendbrev).

Alle produkter som representerer et snev av en merkevare (og det gjør de fleste) er noe mer enn selve produktet. Det er alle historiene, erfaringene, mytene og assosiasjonene (eller ’konnotasjoner’ som lingvistikerne kaller det) som knyttes til produktet. Konnotasjonene vil variere fra kultur til kultur, på samme måte som ’USA’ i Levi’s-eksempelet vil oppfattes ulikt i forskjellige land. Vi beveger oss nå i semiotikkens farvann, og der trives vi godt. Den franske samfunnskritikeren Roland Barthes behersket denne analyseteknikken, og formidlet forståelse av ulike fenomener med stor presisjon på 50- og 60-tallet.

Vi har lenge vært fascinert av hvor mye bedre vi er i stand til å forvalte merkevaren når vi kjenner til kulturforankringen. Vi i Opinion tar derfor mål av oss til å bære arven fra Roland Barthes videre til beste for norske merkevareeiere.

Q Skyr - Beviset på at det fortsatt er mulig å komme med suksessfulle innovasjoner i dagligvaremarkedet

I forrige uke ble Kavli tildelt Dagligvareleverandørenes forening DLFs innovasjonspris 2010 for Q-Skyr. Juryen begrunnet sitt valg med at Q Skyr er et helt nytt og meget smakfullt produkt, en ekte innovasjon i alle kanaler, den gir forbrukeren et sunt alternativ, emballasjen kommuniserer innholdet på en svært tydelig måte og det har gitt ny konkurranse og kraftig verdivekst i kategorien. http://bit.ly/brcpvN

Vi gratulerer!

Hvert år kommer det en rekke nye dagligvareprodukter på markedet. De fleste av disse er variasjoner av produkter som allerede er på markedet, og mange lanseringer forsvinner etter kort tid. Skyr er både en nyvinning og et produkt med lange tradisjoner på samme tid. I følge Wikipedia var det vikingene som tok med seg Skyr fra Norge da de bosatte seg på Island for mer enn 1100 år siden. Skyr har vært et levende produkt på Island siden da, men ellers i Skandinavia er det få som har hørt om Skyr de siste 900 årene – Inntil Kavli-konsernet “røvet” Skyr tilbake til Norge og tilpasset det til norske ganer.

Og det ser ikke ut som om Skyr forsvinner fra det norske markedet med det første. Q-Skyr har i løpet av et års tid tatt 6-7 % av yoghurt-markedet med sin sunne og proteinrike yoghurtvariant med noe tykkere konsistens enn “vanlig” yoghurt, og har allerede utvidet sortimentet ved å introdusere Q-Skyr Frukt i september. Og Kavli har etter sigende ikke tenkt å gi seg der.

Så yoghurt-verdenen ser ut til å bli riktig spennende fremover, for det er også andre som kvesser klørne. I tillegg til Kavlis Q-Skyr satser giganten Danone friskt i det norske markedet med Activia som skal gjøre magene våre friskere ved hjelp av Acti Regularis, Fjordland frister oss med stadig flere varianter av fransk, sensuell Yoplait-yoghurt og markedsleder TINE er selvsagt alltid på hugget…

Så det er mye å glede seg over og mye å glede seg til. Men akkurat nå er det Kavli og Q-Skyr som skal feires…

Mer optimistiske forbrukere

Forbrukertilliten stiger
Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg fra 8,7 poeng i september til 10,3 poeng i oktober, og er dermed nær nivået i august. Tilliten er 0,5 poeng høyere enn oktober i fjor, og 17,8 poeng høyere enn bunnoteringen krisehøsten 2008.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for arbeidsmarkedet og sparing som trekker CCI opp.

- Tilliten gikk solid opp i august og vi så en korrigering ned i september. Nå tar derimot indeksen igjen det tapte og kommer opp over 10-tallet igjen. Forbrukerne kan fortsatt kalles avventende, men optimistene er i flertall, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

God tro på økonomien og arbeidsmarkedet
- Forbrukerne har god tro på egen økonomi fremover. I tillegg er de mer optimistiske til arbeidsmarkedet enn forrige måned, sier Paulsrud

Dette og mer kan du lese mer om i rapporten fra Opinion ved å tegne abonnement på ForbrukerMeteret. Ta kontakt med Mari Paulsrud, mp@opinion.no, tlf. 906 21 079

Målingen er tatt opp 14.-21.oktober.

Krig bedre enn sex?

Herremagasinet Alfa fikk fortjent oppmerksomhet i forbindelse med lanseringen, der vi blant annet møtte norske Afghanistansoldater som deltar i krigsoperasjoner på oppdrag fra våre folkevalgte. Ingen av våre folkevalgte vil riktignok si høyt at vi deltar i en krig, og det nærmeste vi har hørt Faremo har kommet er ’krigslignende operasjoner’ (sic).

Politikerne lot seg til de grader opprøre av soldatenes krigssjargong, og har kommet med uttalelser over en lav sko der det tas kraftig avstand fra den slags ordbruk. Mannen i gata derimot reagerer på langt nær med samme forferdelse. En undersøkelse Opinion nettopp har gjort viser at bare 6% av oss er kraftig rystet eller opprørte.

Medienes dekning var enorm, og ni av ti nordmenn fikk med seg debatten mens den raste som verst. Flere menn enn kvinner og flere over 55 år la merke til denne medieomtalen. Vinklingen på debatten var overveiende negativ, men de fleste ser ut til å akseptere eller i det minste forstå at norske soldater har en jobb hvor sjargong og kultur er litt røffere enn for eksempel på et kontor.

Samlet sett har rundt en av fem reagert negativt, mens over halvparten i liten eller ingen grad har reagert negativt på ordbuk og sjargong blant soldatene. Det er kanskje som ventet, men kvinner har oppfattet forholdene som mer negative enn menn. Dette er ikke 'Operasjon Løvsprett', og blant gutta er det mange som har avtjent militær verneplikt og som derfor kjenner seg igjen.

Så gjenstår det å se om redaktør Rønningen treffer like godt med neste nummer. At Alfa med sin første utgivelse har lagt listen høyt er det ingen tvil om. Vi følger spent med.

Nettmåling til besvær?

Partibarometre er interessant lesestoff: Det gir oss velgere en føling med hvilken vei det blåser, det gir journalister en mulighet for å gjøre gode politiske analyser, det gir partiene oppmerksomhet og ikke minst gir det analysebyråene en smule publisitet. Det er imidlertid en diskusjon om hvilken metode som er den beste, særlig når ikke alle benytter samme målemetode. Opinion det eneste av byråene som benytter internett til et fast månedlig barometer fordi vi er overbevist om at dette er fremtiden. Slik holder vi også tradisjonen vår i hevd, Opinion var i sin tid også først ute med et telefonbasert partibarometer! Dessuten er vi nokså sikre på at elektronisk stemmegivning ved valg vil være en realitet i overskuelig fremtid. Vi har erfart at våre tall ikke alltid er 100% i samsvar med telefonundersøkelsene fra de andre byråene. Men to forhold er interessante å påpeke:

1. Vi har ved flere anledninger registrert en bevegelse i velgermassen litt tidligere enn telefonmålingene.
2. Vi fanger opp litt flere sofavelgere, dvs personer som ikke stemte ved forrige valg, men som allikevel angir partipreferanse.

Om vi med dette kan slå oss på brystet og si at en webbasert måling er mer konjunktursensitiv enn tilsvarende på telefon skal vi være meget forsiktige med. Men det er uansett en interessant observasjon.

Og så kan vi jo fortsette diskusjonen om det er riktig eller galt at ’sofavelgerne’ skal få være med å mene hvem som bør styre landet i vår måling. Noen i denne gruppen har problemer med å komme seg til og fra valglokalet, hos andre er kanskje dørstokkmila det største problemet? Det åpner alikevel for et spennende perspektiv i det øyeblikket elektronisk stemmegivning blir en realitet. For vår del mener vi i alle fall at internettbaserte undersøkelser er på parti med fremtiden.

Pavlovs hunder

Det rinner meg i hu noen linjer fra Police-klassikeren ”Every Breath You Take”: ”Every move you make, Every vow you break, Every smile you fake, every claim you stake; I'll be watching you”. Som påtroppende Miljøfyrtårn er det mye å passe på, og fort gjort å trå feil, men vi er overbevist om at det er verdt bryet.

For det første burde det vel være en slags kollektiv forpliktelse å forvalte jorden til beste for våre etterkommere, men rent bortsett fra den gode samvittigheten oppnår vi en rad med gevinster. Et møte med konsulentene i Grønn Hverdag var et lyspunkt en gråkald oktoberdag i Holtegata 26: En nordisk undersøkelse viser (vi elsker forresten denne passussen) nemlig at miljøengasjerte ansatte bidrar til at bedriften sparer penger, det skaper samhold, det bidrar til et positivt omdømme og kanskje viktigst; det høyner bedriftens endringskompetanse!

Interessant registrerer vi at miljøambassadørene for lengst har konkludert med at pisk har større effekt enn gulrot. Eller sagt med andre ord: holdningspåvirkning gjennom kognitiv læring (informasjon) tar for lang tid. Adferden må endres gjennom pålegg slik at betinget læring gjennom respons (erfaring) påvirker holdningssettet. Jeg fikk et umiddelbart flashback til bildet av en siklende hund og grunnfagsforelesninger i psykologi på 80-tallet.
(Bildet av Odie: (C) Wordpress)

Digital desperasjon

Et anstrøk av panikk feide inn over Valletta sammen med den milde vinden fra Sahara. Jeg befant meg som man vil forstå langt hjemmefra, og jeg hadde en laptop som hadde begått selvmord på flyet ned. Konsekvensen var en gammel mobiltelefon som eneste forbindelseslinje til hovedkvarteret (og jeg kan love at det ikke er en smartphone), og vissheten om 70-80 mailer som seiler inn i den digitale postkassen daglig.

Jeg kjente hvordan kyberrommets klør strammet til rundt halsen. Jeg er en digital innvandrer og min tillit til at teknologien virker er tuftet på diverse bærbare mac’er som fast følgesvenn siden august 1995. Teknologitilliten har nå fått en solid knekk.

Men etterhvert som dagene rullet over i hverandre kjente jeg hvordan frykten for at prosjekter skulle ramle i bakken og desperasjonen knyttet til et Himalaya med uleste mailer gradvis også ble avløst (i alle fall utspedd) av en kontemplativ ro: Jeg var hensatt til en analog tidsalder der en reise innebar mer enn å gjøre de samme tingene bare på et annet sted.

To uker etter hjemkomst er jeg fortsatt ikke helt ajour, men jeg tror det var verd det.