Smertens Barn?

Begrepet ’unge lesere’ skaper frustrasjon hos mange nyhetsmedier. Ungdom og unge voksne holder på med alt annet enn å konsumere nyheter. Når de ikke er på byen for å danse, drikke og slåss, så sysselsetter de seg med multitaskingaktiviteter der TV i kombinasjon med en eller flere nettoppkoblede skjermer inngår. ’Nyheter’ i tradisjonell forstand kommer et godt stykke ned på prioriteringslisten, og indekserte dekningstall for avislesing i gruppen under 30 år viser deprimerende lave verdier.

Desto morsommere er det når enkelte medier viser motsyklisk tendens i den grad at det vekker oppmerksomhet både innenfor og utenfor landets grenser. Ringerikes Blad og Oppland Arbeiderblad er glitrende eksempler, og vi er stolte over å få lov til å samarbeide med så flinke mediefolk. Heia A-pressen! Les mer her: http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=104619

Mobiltelefonen er ikke hva den en gang var

Mobiltelefonen er ikke hva den en gang var

Det er ikke mange år siden mobiltelefonen var forbehold å ringe og sende tekstmeldinger med.

I skrivende stund oppgir fire av 10 at de har Smarttelefon som i langt større grad brukes til andre ting enn bare ringe og sende tekstmelding. Hver tredje oppgir at de surfer på internett, 29 % hører på radio, hver femte spiller spill og halvparten bruker kalenderfunksjonen på mobil for å holde seg oppdatert.

Av de som har smartphone oppgir 62% at de har lastet ned tilleggsprogrammer, spill eller applikasjoner. Over halvparten av disse har betalt for programmene, og det er ikke bare ungdom som betaler. To av tre mellom 35 og 55 år oppgir å ha betalt. Dette gir indikasjoner om at tilleggsapplikasjoner til mobil har livetes rett og betalingsvilligheten er tilstede.

Hvorvidt denne betalingsvilligheten også gjelder for avisenes satsing på iPad gjenstår å se. Det avisene tilbyr bør være noe mer enn vanlig internettavis i nytt format, og det må nok avisverden innfinne seg med.

Magasinene har en fantastisk mulighet på iPad og kombinasjonen tekst, bilde, video og interaksjon blir nok en suksess. De førte magasinene er allerede ute og vi tror betalingsvilligheten er tilstede.

Opinion følger IKT markedet og regner med at multitaskingen vil øke samtidig som betalingsvilligheten er tilstede for tjenester forbruker har behov for.

Seks kroner for å få tilgang til en applikasjon på mobiltelefonen er ikke mye for en bruker, men blir fort millionbedrift for de som lykkes med å tilrettelegge for riktige produkter på mobil.

Det neste året vil bestemme hvem som lykkes med sin strategi og vi følger spent med!

Lykke til

Share of cool

I min ungdomstid omtrent midt i Follo på 70-tallet var Levi’s uten sammenligning det feteste du kunne kle på deg. Det var USA, uavhengighet og rock’n’roll, godt hjulpet av en serie fantastiske reklamefilmer som vi måtte på kino for å se. Utover på 90-tallet falmet Levi’s sin status. Tøffe konkurrenter var blant andre Diesel og Armani som hakket løs på kundene fra hver sin kant. Veien tilbake handlet om å definere hvem som hadde andeler innenfor begreper som ’cool’ og ’sexy’, (eller ’kulhetsandeler’ som kollega Thomas Seltzer skrev i et Bengal-trendbrev).

Alle produkter som representerer et snev av en merkevare (og det gjør de fleste) er noe mer enn selve produktet. Det er alle historiene, erfaringene, mytene og assosiasjonene (eller ’konnotasjoner’ som lingvistikerne kaller det) som knyttes til produktet. Konnotasjonene vil variere fra kultur til kultur, på samme måte som ’USA’ i Levi’s-eksempelet vil oppfattes ulikt i forskjellige land. Vi beveger oss nå i semiotikkens farvann, og der trives vi godt. Den franske samfunnskritikeren Roland Barthes behersket denne analyseteknikken, og formidlet forståelse av ulike fenomener med stor presisjon på 50- og 60-tallet.

Vi har lenge vært fascinert av hvor mye bedre vi er i stand til å forvalte merkevaren når vi kjenner til kulturforankringen. Vi i Opinion tar derfor mål av oss til å bære arven fra Roland Barthes videre til beste for norske merkevareeiere.

Q Skyr - Beviset på at det fortsatt er mulig å komme med suksessfulle innovasjoner i dagligvaremarkedet

I forrige uke ble Kavli tildelt Dagligvareleverandørenes forening DLFs innovasjonspris 2010 for Q-Skyr. Juryen begrunnet sitt valg med at Q Skyr er et helt nytt og meget smakfullt produkt, en ekte innovasjon i alle kanaler, den gir forbrukeren et sunt alternativ, emballasjen kommuniserer innholdet på en svært tydelig måte og det har gitt ny konkurranse og kraftig verdivekst i kategorien. http://bit.ly/brcpvN

Vi gratulerer!

Hvert år kommer det en rekke nye dagligvareprodukter på markedet. De fleste av disse er variasjoner av produkter som allerede er på markedet, og mange lanseringer forsvinner etter kort tid. Skyr er både en nyvinning og et produkt med lange tradisjoner på samme tid. I følge Wikipedia var det vikingene som tok med seg Skyr fra Norge da de bosatte seg på Island for mer enn 1100 år siden. Skyr har vært et levende produkt på Island siden da, men ellers i Skandinavia er det få som har hørt om Skyr de siste 900 årene – Inntil Kavli-konsernet “røvet” Skyr tilbake til Norge og tilpasset det til norske ganer.

Og det ser ikke ut som om Skyr forsvinner fra det norske markedet med det første. Q-Skyr har i løpet av et års tid tatt 6-7 % av yoghurt-markedet med sin sunne og proteinrike yoghurtvariant med noe tykkere konsistens enn “vanlig” yoghurt, og har allerede utvidet sortimentet ved å introdusere Q-Skyr Frukt i september. Og Kavli har etter sigende ikke tenkt å gi seg der.

Så yoghurt-verdenen ser ut til å bli riktig spennende fremover, for det er også andre som kvesser klørne. I tillegg til Kavlis Q-Skyr satser giganten Danone friskt i det norske markedet med Activia som skal gjøre magene våre friskere ved hjelp av Acti Regularis, Fjordland frister oss med stadig flere varianter av fransk, sensuell Yoplait-yoghurt og markedsleder TINE er selvsagt alltid på hugget…

Så det er mye å glede seg over og mye å glede seg til. Men akkurat nå er det Kavli og Q-Skyr som skal feires…

Mer optimistiske forbrukere

Forbrukertilliten stiger
Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg fra 8,7 poeng i september til 10,3 poeng i oktober, og er dermed nær nivået i august. Tilliten er 0,5 poeng høyere enn oktober i fjor, og 17,8 poeng høyere enn bunnoteringen krisehøsten 2008.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for arbeidsmarkedet og sparing som trekker CCI opp.

- Tilliten gikk solid opp i august og vi så en korrigering ned i september. Nå tar derimot indeksen igjen det tapte og kommer opp over 10-tallet igjen. Forbrukerne kan fortsatt kalles avventende, men optimistene er i flertall, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

God tro på økonomien og arbeidsmarkedet
- Forbrukerne har god tro på egen økonomi fremover. I tillegg er de mer optimistiske til arbeidsmarkedet enn forrige måned, sier Paulsrud

Dette og mer kan du lese mer om i rapporten fra Opinion ved å tegne abonnement på ForbrukerMeteret. Ta kontakt med Mari Paulsrud, mp@opinion.no, tlf. 906 21 079

Målingen er tatt opp 14.-21.oktober.

Krig bedre enn sex?

Herremagasinet Alfa fikk fortjent oppmerksomhet i forbindelse med lanseringen, der vi blant annet møtte norske Afghanistansoldater som deltar i krigsoperasjoner på oppdrag fra våre folkevalgte. Ingen av våre folkevalgte vil riktignok si høyt at vi deltar i en krig, og det nærmeste vi har hørt Faremo har kommet er ’krigslignende operasjoner’ (sic).

Politikerne lot seg til de grader opprøre av soldatenes krigssjargong, og har kommet med uttalelser over en lav sko der det tas kraftig avstand fra den slags ordbruk. Mannen i gata derimot reagerer på langt nær med samme forferdelse. En undersøkelse Opinion nettopp har gjort viser at bare 6% av oss er kraftig rystet eller opprørte.

Medienes dekning var enorm, og ni av ti nordmenn fikk med seg debatten mens den raste som verst. Flere menn enn kvinner og flere over 55 år la merke til denne medieomtalen. Vinklingen på debatten var overveiende negativ, men de fleste ser ut til å akseptere eller i det minste forstå at norske soldater har en jobb hvor sjargong og kultur er litt røffere enn for eksempel på et kontor.

Samlet sett har rundt en av fem reagert negativt, mens over halvparten i liten eller ingen grad har reagert negativt på ordbuk og sjargong blant soldatene. Det er kanskje som ventet, men kvinner har oppfattet forholdene som mer negative enn menn. Dette er ikke 'Operasjon Løvsprett', og blant gutta er det mange som har avtjent militær verneplikt og som derfor kjenner seg igjen.

Så gjenstår det å se om redaktør Rønningen treffer like godt med neste nummer. At Alfa med sin første utgivelse har lagt listen høyt er det ingen tvil om. Vi følger spent med.

Nettmåling til besvær?

Partibarometre er interessant lesestoff: Det gir oss velgere en føling med hvilken vei det blåser, det gir journalister en mulighet for å gjøre gode politiske analyser, det gir partiene oppmerksomhet og ikke minst gir det analysebyråene en smule publisitet. Det er imidlertid en diskusjon om hvilken metode som er den beste, særlig når ikke alle benytter samme målemetode. Opinion det eneste av byråene som benytter internett til et fast månedlig barometer fordi vi er overbevist om at dette er fremtiden. Slik holder vi også tradisjonen vår i hevd, Opinion var i sin tid også først ute med et telefonbasert partibarometer! Dessuten er vi nokså sikre på at elektronisk stemmegivning ved valg vil være en realitet i overskuelig fremtid. Vi har erfart at våre tall ikke alltid er 100% i samsvar med telefonundersøkelsene fra de andre byråene. Men to forhold er interessante å påpeke:

1. Vi har ved flere anledninger registrert en bevegelse i velgermassen litt tidligere enn telefonmålingene.
2. Vi fanger opp litt flere sofavelgere, dvs personer som ikke stemte ved forrige valg, men som allikevel angir partipreferanse.

Om vi med dette kan slå oss på brystet og si at en webbasert måling er mer konjunktursensitiv enn tilsvarende på telefon skal vi være meget forsiktige med. Men det er uansett en interessant observasjon.

Og så kan vi jo fortsette diskusjonen om det er riktig eller galt at ’sofavelgerne’ skal få være med å mene hvem som bør styre landet i vår måling. Noen i denne gruppen har problemer med å komme seg til og fra valglokalet, hos andre er kanskje dørstokkmila det største problemet? Det åpner alikevel for et spennende perspektiv i det øyeblikket elektronisk stemmegivning blir en realitet. For vår del mener vi i alle fall at internettbaserte undersøkelser er på parti med fremtiden.