Forbrukertilliten stiger videre

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) fortsetter å stige i september etter kraftig oppgang i august. I september endte indeksen på 13,3 poeng, opp fra 12,8 poeng i august. Det er i hovedsak sterkere tro på arbeidsmarkedet som trekker indeksen videre opp i september.

Forbrukertilliten stiger videre
Forbrukertilliten steg med 0,5 poeng til 13,3 poeng i september, opp fra 12,8 poeng i august. Vi må tilbake til juni 2007 for å finne høyere forbrukertillit (14,3 poeng).
- Denne måneden er det ett år siden finanskrisen slo inn over oss. Indeksen er nå hele 20,8 poeng høyere enn september i fjor, som hadde den laveste noteringen vi har gjort siden oppstarten i mai 2007, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Lysning på arbeidsmarkedet
-Siden forrige måling i august har det økonomiske nyhetsbildet vært preget av optimisme. Aksjekursene har steget og det har kommet flere positive økonomiske nøkkeltall både i Norge og internasjonalt. Spesielt er det arbeidsledigheten som ser ut til å stige langt mindre enn fryktet. Flere eksperter har i tillegg nedjustert sine anslag for ledighetsutviklingen fremover, fortsetter Paulsrud.

Andelen som venter økt arbeidsledighet falt videre i september etter kraftig økning i august. Som tidligere måneder, er det bedringen i denne indeksen som bidrar sterkest til oppgangen i CCI-indeksen.
-Målingen viser at det er like mange som venter høyere som lavere ledighet om 12 måneder, i snitt altså at ledigheten om ett år er på dagens nivå, legger Paulsrud til.

God tro på både egen og landets økonomi
Tilliten til landets økonomi de kommende 12 månedene steg videre til ny toppnotering. Forventningene til egen økonomi fremover holder seg også på et høyt nivå, men gikk svakt tilbake i september.
- Dette kan ha sammenheng med at stadig flere venter økte renter de neste 12 månedene. Økte renter gjør at færre vil oppleve at deres økonomi blir ytterligere styrket fremover, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 10.-17. september.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, e-post: mp@opinion.no, mobil: 906 21 079

-----------------------------------------

Om CCI
Consumer Confidence Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit og forventninger til økonomien fremover, og brukes i alle EU land. I USA beregnes CCI på en annen måte og tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Forbrukertilliten er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til a) egen økonomi og b) landets økonomi de kommende 12 måneder, samt forventninger til c) egen sparing og d) arbeidsledigheten.

Et positivt CCI tall, betyr at forbrukerne samlet sett mener at økonomien vil være bedre om ett år enn den er nå. Jo høyere CCI, jo mer villige vil forbrukerne være til å bruke penger på større innkjøp og investeringer som bil, bolig og fritidsbolig.

ForbrukerMeteret™
ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en omnibus, og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, planer for forbruk og sparing det kommende året og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentativt utvalg av 1.000 intervjuer. Spørsmålene gjennomføres etter EU sin standard for Consumer Confidence Index (CCI).

Større enn VG

Det var jo bare et tidsspørsmål. Før eller siden måtte en lokalavis gå forbi VG på nett. For i en multimedial og grenseløs verden der fortettet samtidighet rår, er det fortsatt de nære (og kjære?) tingene som ruler. Når konsentrasjonen av CO2 i lufta rundt oss øker, arbeidsledigheten stiger, bomber faller og faenskapet ikke er til å stagge, blir bilder av glade barn i 17-mai tog og smårollinger på fotballbanen halmstrået vi klamrer oss til. Det oppleves som viktig å vite hvem som har fanget den største kveita, hvem som ble kretsmester på 400-meter og hvilke byggesaker som ikke ble godkjent på sist møte i kommunstyret.
Vi har målt lesing av lokale nettaviser for A-pressen i over tre år, og i mai 2009 skjedde det: lofotposten.no dro forbi vg.no med to prosentpoeng i daglig oppslutning i Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Vi gratulerer.

Same Shit, New Wrapping?

I går gikk Marknadsundersökningens Dag av stabelen i ærverdige og fordums jazzklubb 'Nalen' i STHLM. Undertegnede var en av foredragsholderne, og hadde gleden av å misjonere for 'Living Labs' som er et undersøkelseskonsept for samhandling med brukere og samskaping av nye eller forbedrede løsninger, der omgivelsene enten er raskt omskiftelige eller svært komplekse. Mye brukt i IKT-sektoren, men kommer opprinnelig fra byplanlegging og arkitektmiljøer.

Interessen for mitt budskap var massiv og selvsagt gledelig. Et spørsmål som dukker opp er om dette egentlig er noe nytt, eller om det bare er et fancy navn på noe vi allerede har. Mitt umiddelbare svar er at Living Labs er et slags folkemøte (riktignok online), altså noe man har holdt på med i minst et par hundre tusen år. Den viktigste forskjellen er at sammenkalling til møtet går mye fortere, og at flere kan snakke sammen samtidig uten at kakafonien tar helt overhånd. Så kan vi selvsagt velge å styre HVEM vi velger å kalle inn til folkemøtet, altså om det skal være et åpent, semi-åpent eller et lukket forum.
Sammen med Sintef og AHO har vi i Opinion de siste par årene forsket på Living Labs ved hjelp av midler fra Norges Forskningsråd. Konklusjonene så langt er klare: Bruk av Living Labs gjør at analyseprosessen går fortere, det er billigere, vi tar vare på flere ideer, og kvaliteten øker dramatisk. Ikke dårlig?

Den beste analogien på gårsdagens seminar stod imidlertid Marc Drüner fra det Berlin-baserte konsulentselskapet Trommsdorf+Drüner for når han skulle beskrive hvordan nettbasert research bør foregå: In 1971 the University of Oregon remodelled its campus - instead of paving the walkways they sowed grass and waited until trails had been shaped by the students. Kanskje på tide at flere av oss finner frem frøposen før vi legger sementheller? :ol@G

Du så individualistiske vi er...

Kulen er på plass på magen og forventningene sitrer. Og det store spørsmålet er: Hva skal barnet hete? Og alle vil jo ha en spesielt navn, noe som skiller seg ut, noe nytt og fresht og annerledes. Vi ønsker da å vise at vi er individualister. Ingen ønsker vel å kalle barnet Gudrun eller Jan eller Jorunn eller Reidar nå nei…

En venninne av meg (en av de med kul på magen) kom en dag gledesstrålende og sa at nå hadde hun (vel, offisielt hun og hennes mann da..) funnet det idelle navnet på den kommende prinsessen. Hun hadde tenkt og tenkt. Hun ville jo gi barnet et spesielt navn, noe unikt. Nå hadde hun endelig funnet navnet. Linnea skulle selvsagt barnet hete.

Min venninne er et kvasikulturelt følelsesmenneske. Hun leser ikke statistikker. Det burde hun kanskje. For på SSBs hjemmesider kan man lese at Linnea slett ikke er så ”one of a kind”. Navnet er faktisk det mest gitte i 2008. Hele 493 jentebarn fikk det navnet. Dvs. stor sannsynlighet for at min venninnes Linnea ikke vil være den eneste Linnea i barnehagen/i klassen. Hvis min venninne virkelig ville vært individualist og gitt barnet et unikt navn burde hun nok satset på Gudrun (ingen fikk dette navnet i 2008!) eller Jorunn (4 fikk dette navnet i 2008). Men for de fleste er det nok tryggere å være flokk-individualister.

Da jeg begynte på skolen (for en halv evighet siden) var vi 9 gutter i klassen - 4 Erik’er. Godt å vite at mine foreldre var veldig individualistiske :)

Nytt norsk nettleksikon

Onsdag 25. februar ble Store Norske Leksikon på nett født. Begivenheten ble markert av selveste Trond Giske, og fant sted på Litteraturhuset. Leksikonet er gratis, og støttet av blant annet Giskes eget departement, Kulturdepartementet.

Penger til kontinuerlig oppdatering planlegger de å få ved annonsesalg. Ved lansering lå det 300 000 artikler inne. Store norske mener de skiller seg fra Wikipedia med et bedre system for kvalitetsgaranti, blant annet med kvalitetsstempel på artikler som såkalt fagansvarlige har gått god for. De er likevel ikke argere konkurrenter at de takker Wikipedia og wikipedianere for "inspirasjon og for å ha bidratt til å redefinere den tradisjonsrike leksikonformen".

Her er et utdrag av det som står om "opinion" i nettleksikonet:




Som selverklært fagansvarlig stiller Opinion seg bak denne definisjonen. Vi følger spent med på leksikonets videre liv

Produkttesting

Av og til bommer man på målgruppen ved produkttesting...

"Fairy Tale" for teleselskapene

For kun få år tilbake var Melodi Grand Prix et dølt program som alle hatet (men for så vidt alle så på allikevel). Nå har det våknet til live igjen og Norge har tatt etter Sverige og arrangere semifinaler i forkant av den nasjonale finalen. Semifinalene blir sett av mer enn 1 million nordmenn og har markedsandeler på over 60 % av TV-titterne. Hvem som skal gå videre og hvem som skal vinne skal jo avgjøres av folkets røst, og vi ringer og vi tekster for harde livet (ikke noe 1000 landsrep. her nei). Til teleselskapenes store glede. Fordi det er jo viktig for oss hvem som kommer til finalen… Vi vil jo si vår mening…

Ikke nok med at det er uttagningsrunder men det skal også holdes en ”Siste sjanse” der man ikke bare skal stemme i én runde men man skal stemme i mange runder ved at to og to artister settes opp mot hverandre for å kåre en vinner og så skal vi ha en ny runde der vinnerne blant de som vant den første duellen skal kåres osv. Og vi stemmer og stemmer fordi det er jo viktig for oss om det er det er den pur unge duoen Foxy som går videre (Hun ene har visst vært med i Grand Prix junior tidligere – nå er de dressa opp som fruer i 30-årene på byen for første gang etter skillsmissen) eller om det heller skal bli de primalskrikende damene i Jane Helen (med opprevne nettingstrømper). Vi stemmer og stemmer på artister vi aldri har hørt om tidligere (og som vi neppe kommer til å høre mer om heller..)

Og når vi har klart å stemme vår favoritt fra ”Siste sjansen” frem til finalen blir vi vel glade og fornøyde og kan la SMS-tommelen hvile? Å nei da… i finalen har vi jo våre andre favoritter allerede, som vi skal stemme på – frem med mobilen. (Og husk at barna i huset må få et ekstra kontantkort nå i travle Grand Prix stria. De må jo settes inn i gode norske tradisjoner og lære seg å stemme). I finalen skal det stemmes på andre artister. Der er våre favoritter den kortkjolede ”jente”kvarteten Velvet (minst en av de lyver visst på alderen går det rykte om…) og Tone fra Sogndal (i uskyldshvitt, og søt som det søteste syltetøyet fra Lerum).

Men Grand Prix sesongen slutter ikke med det. Den blir til Eurovision Song Contest (ESC) med semifinale 1 og semifinale 2 og grand finale. Og der skal det også stemmes selvsagt – tre dager til ende. Og telesekskapene fryder seg. Men så kommer antiklimakset. Selvsagt vinner en av de tidligere sovjettiske lydrikene (kanskje blir det Aserbadjan i år..) eller ett av balkanlandene (under ESC-avstemningen legges alle konflikter ned og man er tilbake til Jugoslaviaidyllen). Og vi sitter igjen og klager; det er jo ikke noe poeng å stemme, det er jo avgjort på forhånd – østeuropa vinner.

Men kanskje blir både norske og proteksjonistiske østeuropeeres hjerter smeltet av Ivo-Caprino-sjarmtrollet Alexander (med hviterussiske aner) slik at det blir et ”Fairy Tale” også for han i tillegg til teleselskapene…