Q Skyr - Beviset på at det fortsatt er mulig å komme med suksessfulle innovasjoner i dagligvaremarkedet

I forrige uke ble Kavli tildelt Dagligvareleverandørenes forening DLFs innovasjonspris 2010 for Q-Skyr. Juryen begrunnet sitt valg med at Q Skyr er et helt nytt og meget smakfullt produkt, en ekte innovasjon i alle kanaler, den gir forbrukeren et sunt alternativ, emballasjen kommuniserer innholdet på en svært tydelig måte og det har gitt ny konkurranse og kraftig verdivekst i kategorien. http://bit.ly/brcpvN

Vi gratulerer!

Hvert år kommer det en rekke nye dagligvareprodukter på markedet. De fleste av disse er variasjoner av produkter som allerede er på markedet, og mange lanseringer forsvinner etter kort tid. Skyr er både en nyvinning og et produkt med lange tradisjoner på samme tid. I følge Wikipedia var det vikingene som tok med seg Skyr fra Norge da de bosatte seg på Island for mer enn 1100 år siden. Skyr har vært et levende produkt på Island siden da, men ellers i Skandinavia er det få som har hørt om Skyr de siste 900 årene – Inntil Kavli-konsernet “røvet” Skyr tilbake til Norge og tilpasset det til norske ganer.

Og det ser ikke ut som om Skyr forsvinner fra det norske markedet med det første. Q-Skyr har i løpet av et års tid tatt 6-7 % av yoghurt-markedet med sin sunne og proteinrike yoghurtvariant med noe tykkere konsistens enn “vanlig” yoghurt, og har allerede utvidet sortimentet ved å introdusere Q-Skyr Frukt i september. Og Kavli har etter sigende ikke tenkt å gi seg der.

Så yoghurt-verdenen ser ut til å bli riktig spennende fremover, for det er også andre som kvesser klørne. I tillegg til Kavlis Q-Skyr satser giganten Danone friskt i det norske markedet med Activia som skal gjøre magene våre friskere ved hjelp av Acti Regularis, Fjordland frister oss med stadig flere varianter av fransk, sensuell Yoplait-yoghurt og markedsleder TINE er selvsagt alltid på hugget…

Så det er mye å glede seg over og mye å glede seg til. Men akkurat nå er det Kavli og Q-Skyr som skal feires…

Mer optimistiske forbrukere

Forbrukertilliten stiger
Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg fra 8,7 poeng i september til 10,3 poeng i oktober, og er dermed nær nivået i august. Tilliten er 0,5 poeng høyere enn oktober i fjor, og 17,8 poeng høyere enn bunnoteringen krisehøsten 2008.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for arbeidsmarkedet og sparing som trekker CCI opp.

- Tilliten gikk solid opp i august og vi så en korrigering ned i september. Nå tar derimot indeksen igjen det tapte og kommer opp over 10-tallet igjen. Forbrukerne kan fortsatt kalles avventende, men optimistene er i flertall, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

God tro på økonomien og arbeidsmarkedet
- Forbrukerne har god tro på egen økonomi fremover. I tillegg er de mer optimistiske til arbeidsmarkedet enn forrige måned, sier Paulsrud

Dette og mer kan du lese mer om i rapporten fra Opinion ved å tegne abonnement på ForbrukerMeteret. Ta kontakt med Mari Paulsrud, mp@opinion.no, tlf. 906 21 079

Målingen er tatt opp 14.-21.oktober.

Krig bedre enn sex?

Herremagasinet Alfa fikk fortjent oppmerksomhet i forbindelse med lanseringen, der vi blant annet møtte norske Afghanistansoldater som deltar i krigsoperasjoner på oppdrag fra våre folkevalgte. Ingen av våre folkevalgte vil riktignok si høyt at vi deltar i en krig, og det nærmeste vi har hørt Faremo har kommet er ’krigslignende operasjoner’ (sic).

Politikerne lot seg til de grader opprøre av soldatenes krigssjargong, og har kommet med uttalelser over en lav sko der det tas kraftig avstand fra den slags ordbruk. Mannen i gata derimot reagerer på langt nær med samme forferdelse. En undersøkelse Opinion nettopp har gjort viser at bare 6% av oss er kraftig rystet eller opprørte.

Medienes dekning var enorm, og ni av ti nordmenn fikk med seg debatten mens den raste som verst. Flere menn enn kvinner og flere over 55 år la merke til denne medieomtalen. Vinklingen på debatten var overveiende negativ, men de fleste ser ut til å akseptere eller i det minste forstå at norske soldater har en jobb hvor sjargong og kultur er litt røffere enn for eksempel på et kontor.

Samlet sett har rundt en av fem reagert negativt, mens over halvparten i liten eller ingen grad har reagert negativt på ordbuk og sjargong blant soldatene. Det er kanskje som ventet, men kvinner har oppfattet forholdene som mer negative enn menn. Dette er ikke 'Operasjon Løvsprett', og blant gutta er det mange som har avtjent militær verneplikt og som derfor kjenner seg igjen.

Så gjenstår det å se om redaktør Rønningen treffer like godt med neste nummer. At Alfa med sin første utgivelse har lagt listen høyt er det ingen tvil om. Vi følger spent med.

Nettmåling til besvær?

Partibarometre er interessant lesestoff: Det gir oss velgere en føling med hvilken vei det blåser, det gir journalister en mulighet for å gjøre gode politiske analyser, det gir partiene oppmerksomhet og ikke minst gir det analysebyråene en smule publisitet. Det er imidlertid en diskusjon om hvilken metode som er den beste, særlig når ikke alle benytter samme målemetode. Opinion det eneste av byråene som benytter internett til et fast månedlig barometer fordi vi er overbevist om at dette er fremtiden. Slik holder vi også tradisjonen vår i hevd, Opinion var i sin tid også først ute med et telefonbasert partibarometer! Dessuten er vi nokså sikre på at elektronisk stemmegivning ved valg vil være en realitet i overskuelig fremtid. Vi har erfart at våre tall ikke alltid er 100% i samsvar med telefonundersøkelsene fra de andre byråene. Men to forhold er interessante å påpeke:

1. Vi har ved flere anledninger registrert en bevegelse i velgermassen litt tidligere enn telefonmålingene.
2. Vi fanger opp litt flere sofavelgere, dvs personer som ikke stemte ved forrige valg, men som allikevel angir partipreferanse.

Om vi med dette kan slå oss på brystet og si at en webbasert måling er mer konjunktursensitiv enn tilsvarende på telefon skal vi være meget forsiktige med. Men det er uansett en interessant observasjon.

Og så kan vi jo fortsette diskusjonen om det er riktig eller galt at ’sofavelgerne’ skal få være med å mene hvem som bør styre landet i vår måling. Noen i denne gruppen har problemer med å komme seg til og fra valglokalet, hos andre er kanskje dørstokkmila det største problemet? Det åpner alikevel for et spennende perspektiv i det øyeblikket elektronisk stemmegivning blir en realitet. For vår del mener vi i alle fall at internettbaserte undersøkelser er på parti med fremtiden.

Pavlovs hunder

Det rinner meg i hu noen linjer fra Police-klassikeren ”Every Breath You Take”: ”Every move you make, Every vow you break, Every smile you fake, every claim you stake; I'll be watching you”. Som påtroppende Miljøfyrtårn er det mye å passe på, og fort gjort å trå feil, men vi er overbevist om at det er verdt bryet.

For det første burde det vel være en slags kollektiv forpliktelse å forvalte jorden til beste for våre etterkommere, men rent bortsett fra den gode samvittigheten oppnår vi en rad med gevinster. Et møte med konsulentene i Grønn Hverdag var et lyspunkt en gråkald oktoberdag i Holtegata 26: En nordisk undersøkelse viser (vi elsker forresten denne passussen) nemlig at miljøengasjerte ansatte bidrar til at bedriften sparer penger, det skaper samhold, det bidrar til et positivt omdømme og kanskje viktigst; det høyner bedriftens endringskompetanse!

Interessant registrerer vi at miljøambassadørene for lengst har konkludert med at pisk har større effekt enn gulrot. Eller sagt med andre ord: holdningspåvirkning gjennom kognitiv læring (informasjon) tar for lang tid. Adferden må endres gjennom pålegg slik at betinget læring gjennom respons (erfaring) påvirker holdningssettet. Jeg fikk et umiddelbart flashback til bildet av en siklende hund og grunnfagsforelesninger i psykologi på 80-tallet.
(Bildet av Odie: (C) Wordpress)

Digital desperasjon

Et anstrøk av panikk feide inn over Valletta sammen med den milde vinden fra Sahara. Jeg befant meg som man vil forstå langt hjemmefra, og jeg hadde en laptop som hadde begått selvmord på flyet ned. Konsekvensen var en gammel mobiltelefon som eneste forbindelseslinje til hovedkvarteret (og jeg kan love at det ikke er en smartphone), og vissheten om 70-80 mailer som seiler inn i den digitale postkassen daglig.

Jeg kjente hvordan kyberrommets klør strammet til rundt halsen. Jeg er en digital innvandrer og min tillit til at teknologien virker er tuftet på diverse bærbare mac’er som fast følgesvenn siden august 1995. Teknologitilliten har nå fått en solid knekk.

Men etterhvert som dagene rullet over i hverandre kjente jeg hvordan frykten for at prosjekter skulle ramle i bakken og desperasjonen knyttet til et Himalaya med uleste mailer gradvis også ble avløst (i alle fall utspedd) av en kontemplativ ro: Jeg var hensatt til en analog tidsalder der en reise innebar mer enn å gjøre de samme tingene bare på et annet sted.

To uker etter hjemkomst er jeg fortsatt ikke helt ajour, men jeg tror det var verd det.

Medan forbruket av økologisk mat har vekse med 10 % første halvår i Sverige, ser norske forbrukarar ut til å vere lite interessert i økologisk mat. Frå eit allereie lavt nivå gjekk salet av økologiske varer ned hos oss i same tidsrom. Undersøkingar viser at vi trur godt om det konvensjonelle landbruket, og at fleirtalet meiner at mat som er produsert på ”vanleg” måte er like trygg, rein og næringsrik som økologisk mat. No viser imidlertid ein studie frå Washington State University at økologiske jordbær er sunnare enn konvensjonelle. Økologiske jordbær har til dømes eit høgare innhald av antioksidantar, og er dessutan meir haldbare. I tillegg er jorda dei veks i også sunnare enn jordbæråkrar som blir gjødsla og sprøyta på konvensjonell måte. Det er vel liten grunn til å tru at dette berre gjeld jordbær?! Les meir på http://www.oikos.no/newsread/news.asp?docid=12085&wce=aktuelt