Høyre og FrP ligger an til rent flertall på Stortinget i Opinions politiske barometer for august. Høyre fremstår som Norges største parti med FrP som en god nummer to. Arbeiderpartiet faller hele 4 prosentpoeng og fremstår nå kun som Norges tredje største parti. Høyre og FrP vil med disse tallene inneha til sammen 89 mandater.
Det store spørsmålet er nå om et stort Høyre, sammen med et litt mindre FrP, er et mer spiselig regjeringsalternativ enn det vi så høsten 2009? Den gang fremsto FrP som Norges klart nest største parti etter Arbeiderpartiet, og kanskje skremte dette velgerne fra et ”Blått-Mørkeblått” alternativ?
Et regjeringsalternativ hvor Høyre er det sterkeste partiet vil kanskje tillegges større tillit blant velgerne på viktige områder som nøysomhet i finanspolitikken og edrulighet i det offentlige ordskiftet. Kan et slikt alternativ få flertall? Hvis så, vil det politiske sentrum forsvinne? Får vi to klare politiske blokker i Norge? Og ikke minst, betyr to klare politiske blokker de store tverrpolitiske forlikenes død?
Finn frem spaden og grav en skyttergrav. Et nytt politisk klima kan stå på trappene…
Institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo har publisert første rapportering fra en felles nordisk undersøkelse av folks holdninger til straff. Er det samsvar mellom faktisk straffenivå og den straff som folk synes er passende? Resultatene viser at den generelle oppfatningen blant folk er at straffenivået i Norge er for lavt. Folk mener at fengselsstraffene bør bli lengre. Når folk selv blir bedt om å gi straff i konkrete saker gir de imidlertid lavere straffer enn det faktiske straffenivået tilsier. Særlig gjelder dette bruken av fengsel. Rapporten konkluderer med at folk ikke kjenner det faktiske straffenivået i Norge, at folk undervurderer den faktiske bruken av fengselsstraff og at folk derfor mener at straffenivået er for lavt. Sterke meninger og god kunnskap går med andre ord går ikke alltid hånd i hånd… Les rapporten her
(Foto: Aftenposten/Tone Georgsen)
I det for øvrig utmerkede Morgenbladets spalter kunne vi den 13. august lese om hvordan eksperter til de grader blir ignorert av 'mannen i gata'. Eksempelet som skulle dokumentere en slik (særnorsk) holdning, er den motstanden høyspentmastene i Hardanger har møtt (se også vår bloggpost om dette litte lenger ned). Vi er ikke så sikre på at det finnes en slik latent 'ekspertskepsis' blant nordmenn i sin alminnelighet. De aller fleste anerkjenner uavhengige uttalelser fra forskere, leger, lensmenn og lærere. At det finnes en betydelig autoritetsskepis derimot er vi ganske sikre på, og særlig når den aktuelle autoriteten (f eks en statsminister eller en olje- og energiminister) har en partsinteresse. Vi tror det går an å snakke om 'DEN NORSKE SKEPSISEN TIL ALLE SOM HAR UTSIKT TIL EN PERSONLIG GEVINST'. For eksempel en minister som vil kunne befeste sin posisjon ved å unngå et prestisjetap. Ekspertene har i liten grad har fått komme til orde i debatten om mastene. Beslutningen (og den forutgående vurderingen og anbefalingen) har stort sett vært markedsført av politikere med partsinteresser. Vi tror Ola og Kari med dette utviser en sunn holdning.Vi tror de fleste foretrekker å bo i et land der vi utviser en kritisk innstilling til de til enhver tid sittende makthaverne. Heia Norge!
(foto: Aftenposten)
Man skal som kjent velge sine fiender med omhu, det samme gjelder selvsagt vennene. I bransjekretser, dvs i markedsanalysebransjen, snakkes det oftere og oftere om at de som deltar på spørreundersøkelser (også omtalt som 'respondenter' eller 'informanter') er vanskelige å få tak i. De smetter unna, og vegrer seg for å svare på spørsmål om ting de ofte er nokså perifert interessert i.
Ferske nettbruker-tall tyder på at nordmenn er verdensmestere på Facebook. I vårt grisgrendte land der ansikt-til-ansikt-sludring kan virke litt truende er det selvsagt en lettelse og kunne gjemme seg bak en skjerm. Men det er altså hensynet til respondenten vi er opptatt av. Erfaringer fra blant annet Storbritannia (bl a hos det fremgangsrike analysebyrået BrainJuicer) tyder på at det å lage korte, logiske og intuitivt forståelige undersøkelser øker kvalitet og svarrespons (som ofte er to sider av samme sak). At undersøkelsene oppleves som morsomme å delta på skader heller ikke. Det er god militær taktikk å ikke pushe på med enda flere ressurser der motstanden er sterk. Den analoge situasjonen hos oss er å ikke gjennomføre enda flere undersøkelser etter 'gammel' modell, men tenke nytt. Eller som det gamle jungel-/bibelordet sier: "Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg".
(foto: NRK)
Når Google gir deg rundt 183.000 treff på ordet 'monstermaster' er det ikke helt presist (spillet Monster Master kommer også med), men det gir oss allikevel en idé om sprengkraften til dette ordet som i løpet av juli måned snek seg inn i språket. Vi skal ikke ta stilling til om disse mastene (som ikke på noen måte er mer monstrøse enn andre kraftledninger i norsk fjell- og fjordlandskap) er et gode eller et onde. Vi vil derimot peke på retorikken beslutningstagerne har benyttet. Den står dessverre til stryk. At regjeringen med statsministeren i spissen eklatant har unnlatt å ta hensyn til den følsomme sentrum-perifieri-spenningen i landet vårt er rystende. At man ikke har gjort en korrekt vurdering av miljøforkjempernes gjennomslagskraft er sjokkerende. At man samtidig smekket ut pressemeldingen om vedtaket ved inngangen til fellesferien og agurktiden (vi gjetter på at tidspunktet ikke var tilfeldig i et håp om at det ville vekke mindre oppsikt) er rett og slett ikke til å tro. Helt siden 2. juli har jeg ventet på at noen vestlendinger fra de berørte områdene skulle reise seg, renske strupen, og si noe sånt som at 'disse mastene er en fin løsning som vi støtter av hele vårt hjerte'. Men det har selvsagt ikke skjedd. Kanskje fordi de har sine politiske overlevelsesinstinkter i bedre behold? Jeg konstaterer at Ibsens Peer ikke har gått ut på dato: "Se der fikk fanden fordi han var dum...". Hjelpe og trøste oss. :ol@G
Nidar er først i verda med å garantere bruk av berre rettferdig kakao i alle sine sjokoladeprodukt. Dette er banebrytande, ettersom andre leverandørar har eitt og anna etisk produkt som alibi overfor marknaden, men tek ikkje konsekvensen av utbyttinga som skjer av arbeidskraft og miljø i hovuddelen av kakaoproduksjonen. Redd for at prisen på sjokolade går opp? Kanskje, men bøndene lærer også betre agronomi slik at avlingane blir større. Større tilgong på sertifisert kakao = lågare pris. Verda blir litt betre, og vi kan glede oss enda meir over god sjokolade!
En helt fersk meningsmåling gjort for VG Nett av InFact viser at det er større oppslutning om norsk militær tilstedeværelse i Afghanistan nå enn for et halvt år siden. 45% av befolkningen mener vi bør være der så lenge NATO er der, 38% mente det samme i desember i fjor. Vi undrer oss. Det er ikke lett å forstå hvorfor oppslutningen øker når motstanden soldatene møter gjør det samme. Eller kanskje det er det? Idéen om 'fredsnasjonen Norge' står sterkt, og kullsviertroen på at vårt lille land kan gjøre en forskjell likeså, og når noen plukker oss på nesen skal vi i alle fall ikke gi oss.
At vi aldri kan vinne en geriljakrig med konvensjonelle militære styrker, og at NATO er dømt til å tape i Afghanistan er åpenbart vanskelig å forstå. Også USA sin krigføring i Vietnam hadde lenge bred støtte i den amerikanske befolkningen. Helt til 'kritisk masse' enten direkte eller gjennom nære venner og familie hadde opplevd å miste en sønn i et dampende jungelhelvete på den andre siden av jorden. Da snudde det. Forskjellen nå er strengt tatt bare klima og topografi. Vi lurer på hvor mange norske soldater som skal bli drept før denne realiteten siger inn over befolkningen i Norge?
Høyre og FrP ligger an til rent flertall på Stortinget i Opinions politiske barometer for august. Høyre fremstår som Norges største parti med FrP som en god nummer to. Arbeiderpartiet faller hele 4 prosentpoeng og fremstår nå kun som Norges tredje største parti. Høyre og FrP vil med disse tallene inneha til sammen 89 mandater. 
