Forbrukertilliten lite endret i desember

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) var relativt uendret i desember og endte på 8,5 poeng, opp fra 8,2 poeng i november.

Forbrukertilliten lite endret

Forbrukertilliten steg svakt med 0,3 poeng til 8,5 poeng, opp fra 8,2 poeng i november. Tilliten er likevel 13,0 poeng i høyere enn desember i fjor.

- Etter å ha steget flere måneder på rad falt tilliten i oktober og november, og nå ser vi en liten korreksjon opp. Det er kort tid mellom målingene i november og desember, og det har vært lite av de store økonomiske hendelsene siden sist, så dette er ike overraskende, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

- Tallene reflekterer at det fortsatt er en del usikkerhet, men at optimistene er i knapt flertall når vi nå går inn i et spennende 2010, sier Paulsrud.

Flere tror på økt ledighet

Både tilliten til egen og landets økonomi var relativt uendret i desember, men begge indeksene steg svakt. Flere har imidlertid fått dårligere tro på arbeidsmarkedet. Andelen som tror på økt ledighet fremover steg i desember. I tillegg er det fortsatt et stort flertall som venter høyere renter.

- Trolig er det forventninger om både høyere renter og arbeidsledighet som gjør at usikkerheten rundt egen økonomi inn i 2010 fortsatt er stor. Dette bidrar til å holde optimismen noe tilbake, legger Paulsrud til.

Indeksen for om forbrukerne regner det som sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene steg igjen i desember etter bunnotering i november.

Målingen er tatt opp 3.-10. desember.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, mp@opinion.no, 906 21 079

Forbrukertilliten videre ned

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) viste videre nedgang i november etter fall også i oktober. Fallet i oktober kom etter sterk oppgang de siste månedene. I november endte indeksen på 8,2 poeng, ned fra 9,8 poeng i oktober. Det er svakere tro på egen evne til å spare fremover som i hovedsak trekker indeksen ned i november.

Forbrukertilliten faller videre
Forbrukertilliten falt med 1,6 poeng til 8,2 poeng i november, ned fra 9,8 poeng i oktober. Tilliten er likevel 13,5 poeng høyere enn november i fjor.

- Etter å ha steget flere måneder på rad, falt tilliten i oktober, og nå ser vi altså en ytterligere nedgang i november. Tallene reflekterer at det fortsatt er en del usikre forbrukere der ute som er spent på hva fremtiden vil bringe, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Færre ser mulighet til å spare
Det er indeksen for sparing som trekker forbrukertilliten ned denne måneden. Færre som sier at det er sannsynlig at de vil spare fremover bidrar negativt i indeksen og trekker dermed tilliten ned. Indeksen for om forbrukerne regner det sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene falt kraftig i november og er nå på det laveste nivået Opinion har målt.

- Det er trolig forventninger om både høyere renter og arbeidsledighet som gjør forbrukerne mer usikre på evnen til å spare fremover, sier Paulsrud.
Paulsrud påpeker imidlertid at forbrukerne svarer at de samlet sett sparer:
- Vi måler også i hvilken grad forbrukerne sparer eller låner nå, altså husholdningens finansielle sitasjon. Målingen viser at det i sum likevel er klart flere som sparer enn som låner.

Flertallet tror både på økte renter og økt ledighet
Det er fortsatt et stort flertall som tror på høyere renter fremover. I tillegg er det et knapt flertall som venter økt ledighet fremover. Dette gjør at usikkerheten rundt økonomien fortsatt er betydelig.

Tilliten til egen økonomi steg noe i november etter fall i oktober. Troen på landets økonomi falt videre.

- Også her spiller nok usikkerheten rundt renten og ledighetsutviklingen inn. Usikkerheten rundt egen og landets økonomi er fortsatt stor og holder trolig optimismen noe tilbake, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 12.-19. november.
Kontaktperson: Mari Paulsrud, e-post: mp@opinion.no, mobil: 906 21 079

-----------------------------------------
Om CCI
Consumer Confidence Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit og forventninger til økonomien fremover, og brukes i alle EU land. I USA beregnes CCI på en annen måte og tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Forbrukertilliten er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til a) egen økonomi og b) landets økonomi de kommende 12 måneder, samt forventninger til c) egen sparing og d) arbeidsledigheten. Et positivt CCI tall, betyr at forbrukerne samlet sett mener at økonomien vil være bedre om ett år enn den er nå. Jo høyere CCI, jo mer villige vil forbrukerne være til å bruke penger på større innkjøp og investeringer som bil, bolig og fritidsbolig.

ForbrukerMeteret™
ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en omnibus, og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, planer for forbruk og sparing det kommende året og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentativt utvalg av 1.000 intervjuer. Spørsmålene gjennomføres etter EU sin standard for Consumer Confidence Index (CCI).

Forbrukertilliten faller

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) falt i oktober etter sterk oppgang de siste månedene. I oktober endte indeksen på 9,8 poeng, ned fra 13,3 poeng i september. Det er svakere tro på egen økonomi, landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker indeksen ned i oktober.

Forbrukertilliten faller
Forbrukertilliten falt med 3,5 poeng til 9,8 poeng i oktober, ned fra 13,3 poeng i september. Tilliten er likevel 10,1 poeng høyere enn oktober i fjor.

- Tilliten har steget flere måneder på rad, og det er ikke overraskende med en korreksjon nå. I tillegg reflekterer tallene at finanskrisen ikke er over helt ennå og at det fortsatt kan bli ”tøffe tak” for mange forbrukere fremover, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Svakere tro på både egen og landets økonomi
Tilliten til egen økonomi de kommende 12 månedene falt i oktober. Også troen på landets økonomi fremover falt i oktober etter toppnotering i september.

- Dette har sammenheng med at stadig flere venter økte renter de neste 12 månedene og at flere venter høyere arbeidsledighet. Dette bidrar til at usikkerheten rundt egen økonomi fremover øker, legger Paulsrud til.

Flere tror på økt ledighet
- Siden forrige måling i september har det i hovedsak vært positive økonomiske nøkkeltall her hjemme. Samtidig har det blant annet vært medieoppslag om nedbemanninger, fortsetter Paulsrud.

Andelen som venter økt arbeidsledighet steg i oktober etter lang tids fall.

- Målingen i september viste at forbrukerne ikke trodde ledigheten skulle høyere, men i oktober er det igjen et flertall som tror på høyere ledighet fremover, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 15.-22. oktober.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, e-post: mp@opinion.no, mobil: 906 21 079

-----------------------------------------
Om CCI

Consumer Confidence Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit og forventninger til økonomien fremover, og brukes i alle EU land. I USA beregnes CCI på en annen måte og tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Forbrukertilliten er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til a) egen økonomi og b) landets økonomi de kommende 12 måneder, samt forventninger til c) egen sparing og d) arbeidsledigheten. Et positivt CCI tall, betyr at forbrukerne samlet sett mener at økonomien vil være bedre om ett år enn den er nå. Jo høyere CCI, jo mer villige vil forbrukerne være til å bruke penger på større innkjøp og investeringer som bil, bolig og fritidsbolig.

ForbrukerMeteret™

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en omnibus, og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, planer for forbruk og sparing det kommende året og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentativt utvalg av 1.000 intervjuer. Spørsmålene gjennomføres etter EU sin standard for Consumer Confidence Index (CCI).

Forbrukertilliten stiger videre

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) fortsetter å stige i september etter kraftig oppgang i august. I september endte indeksen på 13,3 poeng, opp fra 12,8 poeng i august. Det er i hovedsak sterkere tro på arbeidsmarkedet som trekker indeksen videre opp i september.

Forbrukertilliten stiger videre
Forbrukertilliten steg med 0,5 poeng til 13,3 poeng i september, opp fra 12,8 poeng i august. Vi må tilbake til juni 2007 for å finne høyere forbrukertillit (14,3 poeng).
- Denne måneden er det ett år siden finanskrisen slo inn over oss. Indeksen er nå hele 20,8 poeng høyere enn september i fjor, som hadde den laveste noteringen vi har gjort siden oppstarten i mai 2007, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Lysning på arbeidsmarkedet
-Siden forrige måling i august har det økonomiske nyhetsbildet vært preget av optimisme. Aksjekursene har steget og det har kommet flere positive økonomiske nøkkeltall både i Norge og internasjonalt. Spesielt er det arbeidsledigheten som ser ut til å stige langt mindre enn fryktet. Flere eksperter har i tillegg nedjustert sine anslag for ledighetsutviklingen fremover, fortsetter Paulsrud.

Andelen som venter økt arbeidsledighet falt videre i september etter kraftig økning i august. Som tidligere måneder, er det bedringen i denne indeksen som bidrar sterkest til oppgangen i CCI-indeksen.
-Målingen viser at det er like mange som venter høyere som lavere ledighet om 12 måneder, i snitt altså at ledigheten om ett år er på dagens nivå, legger Paulsrud til.

God tro på både egen og landets økonomi
Tilliten til landets økonomi de kommende 12 månedene steg videre til ny toppnotering. Forventningene til egen økonomi fremover holder seg også på et høyt nivå, men gikk svakt tilbake i september.
- Dette kan ha sammenheng med at stadig flere venter økte renter de neste 12 månedene. Økte renter gjør at færre vil oppleve at deres økonomi blir ytterligere styrket fremover, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 10.-17. september.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, e-post: mp@opinion.no, mobil: 906 21 079

-----------------------------------------

Om CCI
Consumer Confidence Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit og forventninger til økonomien fremover, og brukes i alle EU land. I USA beregnes CCI på en annen måte og tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Forbrukertilliten er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til a) egen økonomi og b) landets økonomi de kommende 12 måneder, samt forventninger til c) egen sparing og d) arbeidsledigheten.

Et positivt CCI tall, betyr at forbrukerne samlet sett mener at økonomien vil være bedre om ett år enn den er nå. Jo høyere CCI, jo mer villige vil forbrukerne være til å bruke penger på større innkjøp og investeringer som bil, bolig og fritidsbolig.

ForbrukerMeteret™
ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en omnibus, og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, planer for forbruk og sparing det kommende året og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentativt utvalg av 1.000 intervjuer. Spørsmålene gjennomføres etter EU sin standard for Consumer Confidence Index (CCI).

Større enn VG

Det var jo bare et tidsspørsmål. Før eller siden måtte en lokalavis gå forbi VG på nett. For i en multimedial og grenseløs verden der fortettet samtidighet rår, er det fortsatt de nære (og kjære?) tingene som ruler. Når konsentrasjonen av CO2 i lufta rundt oss øker, arbeidsledigheten stiger, bomber faller og faenskapet ikke er til å stagge, blir bilder av glade barn i 17-mai tog og smårollinger på fotballbanen halmstrået vi klamrer oss til. Det oppleves som viktig å vite hvem som har fanget den største kveita, hvem som ble kretsmester på 400-meter og hvilke byggesaker som ikke ble godkjent på sist møte i kommunstyret.
Vi har målt lesing av lokale nettaviser for A-pressen i over tre år, og i mai 2009 skjedde det: lofotposten.no dro forbi vg.no med to prosentpoeng i daglig oppslutning i Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Vi gratulerer.

Same Shit, New Wrapping?

I går gikk Marknadsundersökningens Dag av stabelen i ærverdige og fordums jazzklubb 'Nalen' i STHLM. Undertegnede var en av foredragsholderne, og hadde gleden av å misjonere for 'Living Labs' som er et undersøkelseskonsept for samhandling med brukere og samskaping av nye eller forbedrede løsninger, der omgivelsene enten er raskt omskiftelige eller svært komplekse. Mye brukt i IKT-sektoren, men kommer opprinnelig fra byplanlegging og arkitektmiljøer.

Interessen for mitt budskap var massiv og selvsagt gledelig. Et spørsmål som dukker opp er om dette egentlig er noe nytt, eller om det bare er et fancy navn på noe vi allerede har. Mitt umiddelbare svar er at Living Labs er et slags folkemøte (riktignok online), altså noe man har holdt på med i minst et par hundre tusen år. Den viktigste forskjellen er at sammenkalling til møtet går mye fortere, og at flere kan snakke sammen samtidig uten at kakafonien tar helt overhånd. Så kan vi selvsagt velge å styre HVEM vi velger å kalle inn til folkemøtet, altså om det skal være et åpent, semi-åpent eller et lukket forum.
Sammen med Sintef og AHO har vi i Opinion de siste par årene forsket på Living Labs ved hjelp av midler fra Norges Forskningsråd. Konklusjonene så langt er klare: Bruk av Living Labs gjør at analyseprosessen går fortere, det er billigere, vi tar vare på flere ideer, og kvaliteten øker dramatisk. Ikke dårlig?

Den beste analogien på gårsdagens seminar stod imidlertid Marc Drüner fra det Berlin-baserte konsulentselskapet Trommsdorf+Drüner for når han skulle beskrive hvordan nettbasert research bør foregå: In 1971 the University of Oregon remodelled its campus - instead of paving the walkways they sowed grass and waited until trails had been shaped by the students. Kanskje på tide at flere av oss finner frem frøposen før vi legger sementheller? :ol@G

Du så individualistiske vi er...

Kulen er på plass på magen og forventningene sitrer. Og det store spørsmålet er: Hva skal barnet hete? Og alle vil jo ha en spesielt navn, noe som skiller seg ut, noe nytt og fresht og annerledes. Vi ønsker da å vise at vi er individualister. Ingen ønsker vel å kalle barnet Gudrun eller Jan eller Jorunn eller Reidar nå nei…

En venninne av meg (en av de med kul på magen) kom en dag gledesstrålende og sa at nå hadde hun (vel, offisielt hun og hennes mann da..) funnet det idelle navnet på den kommende prinsessen. Hun hadde tenkt og tenkt. Hun ville jo gi barnet et spesielt navn, noe unikt. Nå hadde hun endelig funnet navnet. Linnea skulle selvsagt barnet hete.

Min venninne er et kvasikulturelt følelsesmenneske. Hun leser ikke statistikker. Det burde hun kanskje. For på SSBs hjemmesider kan man lese at Linnea slett ikke er så ”one of a kind”. Navnet er faktisk det mest gitte i 2008. Hele 493 jentebarn fikk det navnet. Dvs. stor sannsynlighet for at min venninnes Linnea ikke vil være den eneste Linnea i barnehagen/i klassen. Hvis min venninne virkelig ville vært individualist og gitt barnet et unikt navn burde hun nok satset på Gudrun (ingen fikk dette navnet i 2008!) eller Jorunn (4 fikk dette navnet i 2008). Men for de fleste er det nok tryggere å være flokk-individualister.

Da jeg begynte på skolen (for en halv evighet siden) var vi 9 gutter i klassen - 4 Erik’er. Godt å vite at mine foreldre var veldig individualistiske :)

Nytt norsk nettleksikon

Onsdag 25. februar ble Store Norske Leksikon på nett født. Begivenheten ble markert av selveste Trond Giske, og fant sted på Litteraturhuset. Leksikonet er gratis, og støttet av blant annet Giskes eget departement, Kulturdepartementet.

Penger til kontinuerlig oppdatering planlegger de å få ved annonsesalg. Ved lansering lå det 300 000 artikler inne. Store norske mener de skiller seg fra Wikipedia med et bedre system for kvalitetsgaranti, blant annet med kvalitetsstempel på artikler som såkalt fagansvarlige har gått god for. De er likevel ikke argere konkurrenter at de takker Wikipedia og wikipedianere for "inspirasjon og for å ha bidratt til å redefinere den tradisjonsrike leksikonformen".

Her er et utdrag av det som står om "opinion" i nettleksikonet:




Som selverklært fagansvarlig stiller Opinion seg bak denne definisjonen. Vi følger spent med på leksikonets videre liv

Produkttesting

Av og til bommer man på målgruppen ved produkttesting...

"Fairy Tale" for teleselskapene

For kun få år tilbake var Melodi Grand Prix et dølt program som alle hatet (men for så vidt alle så på allikevel). Nå har det våknet til live igjen og Norge har tatt etter Sverige og arrangere semifinaler i forkant av den nasjonale finalen. Semifinalene blir sett av mer enn 1 million nordmenn og har markedsandeler på over 60 % av TV-titterne. Hvem som skal gå videre og hvem som skal vinne skal jo avgjøres av folkets røst, og vi ringer og vi tekster for harde livet (ikke noe 1000 landsrep. her nei). Til teleselskapenes store glede. Fordi det er jo viktig for oss hvem som kommer til finalen… Vi vil jo si vår mening…

Ikke nok med at det er uttagningsrunder men det skal også holdes en ”Siste sjanse” der man ikke bare skal stemme i én runde men man skal stemme i mange runder ved at to og to artister settes opp mot hverandre for å kåre en vinner og så skal vi ha en ny runde der vinnerne blant de som vant den første duellen skal kåres osv. Og vi stemmer og stemmer fordi det er jo viktig for oss om det er det er den pur unge duoen Foxy som går videre (Hun ene har visst vært med i Grand Prix junior tidligere – nå er de dressa opp som fruer i 30-årene på byen for første gang etter skillsmissen) eller om det heller skal bli de primalskrikende damene i Jane Helen (med opprevne nettingstrømper). Vi stemmer og stemmer på artister vi aldri har hørt om tidligere (og som vi neppe kommer til å høre mer om heller..)

Og når vi har klart å stemme vår favoritt fra ”Siste sjansen” frem til finalen blir vi vel glade og fornøyde og kan la SMS-tommelen hvile? Å nei da… i finalen har vi jo våre andre favoritter allerede, som vi skal stemme på – frem med mobilen. (Og husk at barna i huset må få et ekstra kontantkort nå i travle Grand Prix stria. De må jo settes inn i gode norske tradisjoner og lære seg å stemme). I finalen skal det stemmes på andre artister. Der er våre favoritter den kortkjolede ”jente”kvarteten Velvet (minst en av de lyver visst på alderen går det rykte om…) og Tone fra Sogndal (i uskyldshvitt, og søt som det søteste syltetøyet fra Lerum).

Men Grand Prix sesongen slutter ikke med det. Den blir til Eurovision Song Contest (ESC) med semifinale 1 og semifinale 2 og grand finale. Og der skal det også stemmes selvsagt – tre dager til ende. Og telesekskapene fryder seg. Men så kommer antiklimakset. Selvsagt vinner en av de tidligere sovjettiske lydrikene (kanskje blir det Aserbadjan i år..) eller ett av balkanlandene (under ESC-avstemningen legges alle konflikter ned og man er tilbake til Jugoslaviaidyllen). Og vi sitter igjen og klager; det er jo ikke noe poeng å stemme, det er jo avgjort på forhånd – østeuropa vinner.

Men kanskje blir både norske og proteksjonistiske østeuropeeres hjerter smeltet av Ivo-Caprino-sjarmtrollet Alexander (med hviterussiske aner) slik at det blir et ”Fairy Tale” også for han i tillegg til teleselskapene…

Kollektiv rastløshet

Den norsk-amerikanske antropologen Anne Kirah hevder (indirekte) at nordmenn lider av en genetisk kollektiv rastløshet. Ingen andre land er det så vanlig å fikle med mobilen når vi ’ikke har noe å gjøre’. Slike påstander gjør oss naturligvis voldsomt nysgjerrige. I dette tilfellet i den grad at vi gjennomførte en spørreundersøkelse i et landsrepresentativt utvalg på 500 personer.

Vi stilte følgende spørsmål: "Når du befinner deg i en typisk ‘ventesituasjon’ (f eks på holdplass, på offentlig kommunikasjon, el l), hender det da at du tar frem mobilen for å sende melding, sjekke nyheter, spille spill, osv aldri, sjelden, av og til eller aldri?"

Langt over halvparten av oss fikler, formidabelt nok svarer tre av to nordmenn at det gjør de ofte, men kvinner og folk under 30 fikler mest. Denne bloggeren konstaterer at han midt i nest eldste aldersintervall og dermed en digital innvandrer slik Rupert Murdoch formulerte det, føyer seg pent inn i en gruppe som fikler langt mindre. Men er det egentlig retningsløs rastløshet eller bekymring for ikke å være påkoblet som er drivkraften?

Til høyre ser du svarfordelingen på spørsmålet "I sin alminnelighet – synes du at du mottar for mange SMS’er, passe mange, eller for få?" Det er påfallende hvor mange flere under 30 år som oppfatter at de mottar for få SMS'er. Sosialt stress? Redd for å falle utenfor? Vi som drar oss mot 50 syns i grunnen det er bra som det er. Selv tilhører jeg mindretallet som får alt for mange.

Etisk forbruk

Forbrukerne er opptatt av etikk når de handler møbler og interiørvarer. I en undersøkelse Opinion har utført i samarbeid med Norges Varemesse og Initiativ for etisk handel sier flere enn 7 av 10 at det er viktig for dem at møblene og interiørvarene de kjøper er produsert på en ansvarsfull og etisk god måte. I etikkbegrepet legger forbrukerne både forhold knyttet til arbeidsforholdene, som det at arbeiderne har en lønn de kan leve av, at de ikke blir utsatt for helsefare i produksjonen, og fravær av barnearbeid. Videre er også forbrukerne opptatt av at produksjonen foregår på en måte som ikke er miljøfarlig for nærmiljøet.

Kundene synes imidlertid at det er vanskelig å vite om møblene og interiørvarene som selges i norske butikker er produsert på en etisk forsvarlig måte. Kun 10 % synes dette er enkelt. Det er verken tilstrekkelig merking, kunnskap hos personalet eller informasjon på leverandørenes/butikkenes nettsider. Kundene vil altså handle etisk – eller mer trolig så vil de UNNGÅ å handle uetisk – men de klarer ikke å orientere seg der ute, og mange gir mer eller mindre opp. I alle fall kommer etikken mer i bakgrunnen når man ”bare MÅ ha den sofaen”.

Forum for utvikling og miljø har nylig gjort en kartlegging der 17 merker og 18 butikkjeder er blitt kartlagt i forhold til miljø, arbeidsmiljø, dyrevern og miljømerking og er basert på selskapenes selvrapportering. Funnene er varierte, og IKEA, Nike og Bohus blir plassert nederst på listen når det gjelder det å kunne dokumentere godt etisk arbeid, mens H&M blir trukket frem som et godt eksempel. I en kommentar til resultatene uttaler kommunikasjonsrådgiver Charles Michelson hos IKEA til vl.no at IKEA-merket i seg selv skal være en god nok forsikring om at produktene er trygge.


http://www.forumfor.no/Artikler/5092.html

http://www.vl.no/samfunn/article4075946.ece

Michelson får til dels støtte for sitt syn i vår undersøkelse om etisk handel. Selv om forbrukerne i liten grad finner dokumentasjon for etisk produksjon ute i butikkene så mener nesten 6 av 10 at man har en slags garanti for at produktene er etisk produsert når man holder seg til kjente merkevarer eller handler hos de etablerte butikkjedene og varehusene. Dette er imidlertid et generelt synspunkt. Svært få av deltagerne i undersøkelsen kunne fremheve noen merker eller butikker som profilerer seg med at de er spesielt gode på etisk handel. Så her er det posisjoner å ta…

Makt og målinger

Leger og politimenn er bortskjemte med det; filmer og serier som fremstiller yrket deres på en glamorøs og ærefull måte. Er litt mindre av det i analyseverdenen. Men desto gøyere når det først skjer. I går så jeg den danske serien Livvaktene som går på NrK. Statsminister Vestergaard er presset av dårlige meningsmålinger. På en sykkeltur i skogen snur han seg til spindoktoren sin og spør: – du, hva sier fokusgruppene? om en kvinnelig muslim i regjeringen? Jo da, svarer doktoren, det er fokusgruppene ”fullstendig ville med”, så vips så sagt så gjort, regjeringen har fått en kvinnelig kulturminister fra Iran.

Noen videre hakk opp på glamourstigen finner vi ”pollsterne” i den amerikanske suksess-serien West Ving. Her har særlig den vakre, og døve, Joey, spilt av Marlee Matleen en betydningsfull rolle.

Se videoen under eller spol deg frem til scenen ca 3 minutter ut i klippet der Josh legger frem sin lille utfordring:

”Joey, we need you to put a poll in the field
You’ve got to come up with
a model, that gets us the answers we need
Without asking the questions we
can’t ask
You’ve gotta come up with a model by yourself
You’ve gotta
break down the results by yourself
Not even the callers can understand the
questions they’re asking
And you’ve got to do it all in 96 hours”

http://www.youtube.com/watch?v=QVIaGWkdpYo&feature=PlayList&p=3FB03103BBDF31BC&playnext=1&index=19

En drøm av et oppdrag selvfølgelig. Vet ikke helt hvem den norske ekvivalenten av Josh er, statssekretær og tidligere informasjonssjef for Jens, Thorbjørn Giæver Eriksen kanskje? Ring oss da vel :-)

Samefolkets dag!

I dag, 6. februar, er det Samefolkets dag. Mange har fått det med seg fordi samene i Karasjok har fått besøk av Kronprinsparet, som har hatt på samedrakt og kastet glans over dagen.


Samene har sitt eget parlament, Sametinget. Det holder til i dette flotte bygget som er tegnet av arkitektene Stein Halvorsen AS og Christian Sundby og fikk Statens byggeskikkpris i 2001.


Valget finner sted samtidig som Stortingsvalget og alle som er registrert i Samemantallet har stemmerett. Kravene til få registrere deg i samemantallet er at du oppfatter deg selv som same og, enten:
a) har samisk som heimespråk, eller
b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som heimespråk, eller
c) er barn av person som står eller har stått i manntalet
(kilde: http://www.samediggi.no/kunde/filer/Registrering%20N-Nordsamisk.pdf)

(registreringsskjemaet til samemantallet)

Sametingsvalg
I 2005 var det 12 538 personer med stemmerett ved sametingsvalget og 72,6 av dem stemte. Det var 19 partier som stilte til valg og 13 partier som kom inn på tinget, fordelt på 43 representanter. Det er ganske mange representanter i forhold til velgere. I snitt hadde hver representant 208 velgere, mens en stortingsrepresentant i snitt hadde 15611 velgere pr representant. Her ble det mye tall, men poenget var at ved Sametingsvalget teller hver stemme mye. Det er både de ”vanlige” partiene som stiller til valg, sånn som Arbeiderpartiet og FrP, men i tillegg stiller egne samiske partier. Av disse er Norske Samers Riksforbund størst, de fikk 26, 3% av stemmene ved valget i 2005.

Opinion følger Sametingsvalget!

Målingen vi gjorde for NRK Sami Radio vår i desember viste at Arbeiderpartiet er på frammarsj, de fikk 39,4% av stemmene http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.6347144/1.6347144. Tipper Jens Stoltenberg er litt misunnelig på sitt samiske søsterparti for denne oppslutningen...

Egil Olli med deler av sitt politiske team.Foto:Eilif Aslaksen/NRK

Oddasat er NRK samiradios TV kanal. Her fikk Opinionmålingen storstilt dekning http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/442902

Du skal få en dag i mårå!

27. januar arrangerte Opinion og datterselskapene Bengal og Makrosikt trendseminaret Scandinavian Futures 2009 under tittelen "Du skal få en dag i mårå!". 

Rekordmange deltagere fant veien til Litteraturhuset i januarkulda for å få inspirasjon og ny innsikt for å møte skandinaviske forbrukere i et marked preget av finanskrise.

Her ser vi Hanne Hoftun i samtale med bloggkometen Ida Wulff. De snakket om bloggernes inspirasjon, motiver og påvirkningskraft.