Kan kvinner noe om medievaner?

Det finnes mange flinke menn som holder foredrag om medievaner, bevares. Men det finnes i anstendighetens navn en del kvinner som kan noe om dette emnet også. Spesielt er det derfor at Norsk Markedsanalyse Forening (NMF) som arrangerer det årlige seminaret ’Folks Medievaner’ den 14. september er uten en eneste kvinnelig foredragsholder. Her er det bare ’the usual suspects’ med slips og skjorte.

Både i mediebransjen og analysebransjen finnes det en god kjønnsbalanse. Man kan selvsagt spørre seg om hva som er høna og egget her: Er det kvinnene som ikke vil/tør/orker å hive seg frempå eller er det gutta som ikke gidder å spørre damene. Men en kvinnelig kollega i programkommiteen er jeg dessverre litt redd for at det første gjelder mer enn det siste. Min oppfordring til alle kvinner som blir spurt om å holde et innlegg er derfor: Kom igjen, grip sjansen!

En oppfordring til seminararrangøren må kanskje være å gå litt ut av boksen i sin jakt etter gode foredragsholdere av begge kjønn, gjerne personer vi ikke har hørt så mye fra. Slik det er nå minner det faretruende om den mørke middelalder og kulturer vi ikke nødvendigvis liker å sammenligne oss med.

Hvem er sjefen?

Matkjedeutvalget har levert en rapport som blant annet konkluderer med at de fire store matvarekjedene har for stor makt. Vår oppfatning er at disse kjedene slåss så busta fyker for markedsandeler og kundenes gunst hver eneste time. Dessuten er ikke driftsmarginene skyhøye. Det er en etablert sannhet at vi får de politikerne vi fortjener. Vi er mest opptatt av at maten har god kvalitet, og kanskje er det slik at vi får den maten og det sortimentet vi fortjener også?
Det dukker opp små dagligvarebutikker på hvert eneste gatehjørne, og vi tusler innom for å kjøpe den maten vi trenger for å overleve. Kanskje det er makelighetshensynet som rår? Nordmenn er uansett blant de som handler oftest og for minst beløp hver gang det handles. På den måten skaper vi næringsgrunnlag for små butikker. Og det er selvsagt grenser for hvor stort utvalg små butikker kan ha. Dessuten er norske forbrukere med landets største boulevardavis spissen nærmest manisk opptatt av at maten skal være så billig som overhodet mulig. Vi har en kollektiv oppfatning om at billig mat er veien til lykke. For å få maten billig må den imidlertid fremstilles industrielt i store kvanta. Blir det matkvalitet av slik? Niks.
Kanskje er det derfor slik at norske forbrukere må være med å bære skylden for at situasjonen er som den er. Det skulle vi gjerne sett at Matkjedeutvalget hadde fundert over.

Foto: Oslo Handelsstands Forening

Sinnaminister’n

Navarsete ble skikkelig sinna når hun fikk tyn av sykehusaktivist Janne Andersson. Selv kalte hun det ’engasjert’. Henne om det, de fleste som har sett opptrinnet er ganske sikre på at hun var sint. Vi registrerer en viss debatt om hvorvidt en leder skal ha lov til å være sinna eller ei. Vi har lyst til å gripe det an fra en litt annen vinkel. I japansk kultur anses sinne eller mangel på selvkontroll for å være et utslag av egoisme eller selvopptatthet, og det er en egenskap som ikke står særlig høyt i kurs i Solens Rike. Det er noe i det.
Hvis Navarsetes raseri er et resultat av at hun føler seg personlig trakassert kan det tyde på at hun i liten grad skiller mellom person og posisjon. Det synes vi er alvorlig. En partileder er minst like mye et symbol som et menneske, og dersom Sentrepartiet gjør seg upopulære gjennom å tape flaggsaker i en koalisjonsregjering, må partilederen fronte dette som representant for partiet. Tar hun det som et personlig nederlag vil det ta lang tid å gjenreise tilliten. At Senterpartiet langt på vei har vært offer for egne feilgrep ved ikke å være åpne rundt Soria Moria 2, men forsøkt å late som om virkeligheten er bedre enn den er gjør ikke saken bedre. Tvert i mot.

Januaroptimisme

Forbrukertilliten opp i januar

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg fra 7,9 poeng i desember til 9,6 poeng i januar.
CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det i hovedsak delindeksen for arbeidsmarkedet som trekker CCI opp.

- Tilliten stiger i januar etter fall i desember. Hovedtendensen ser ut til å være stabil, med en forsiktig, optimistisk forbrukertillit rundt 10-tallet, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Bedre tro på arbeidsmarkedet

- Vi måler blant annet at forbrukerne har fått bedre tro på arbeidsmarkedet siden forrige måling, avslutter Paulsrud.

Dette og mer kan du lese mer om i rapporten fra Opinion ved å tegne abonnement på ForbrukerMeteret. Ta kontakt med Mari Paulsrud; 906 21 079 eller mp@opinion.no.

Målingen er tatt opp 13.-20. januar.

I Opinion sitt trendforedrag på Parkteateret 13/1 slo vi fast at Noreg har gått på ein økosmell. Nordmenn lever som om miljøet ikkje er ute og køyre, og politikarane våre er meir opptekne av å stimulere økonomien enn berekraftig forbruk. Og økologisk mat er mindre enn nisje; ligg på ca 1% av totalt matomsetninga og 5% av dyrka areal.
Alfaesteten er ”den nye mannen” etter den metroseksuelle (Beckham før i tida) og den retroseksuelle (Lars Monsen). Norske menn fordeler seg i dei tre gruppene på spennande vis.
Alt i alt eit spennande foredrag frå Opinion si side om vi skal tru publikums respons.

Forbrukertilliten ned i desember, men hovedbildet stabilt

Forbrukertilliten ned i desember

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) falt fra 10,9 poeng i november til 7,9 poeng i desember.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det i hovedsak delindeksene for landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker CCI ned.

- Tilliten steg både i oktober og november, men faller nå noe tilbake. Hovedbildet er likevel stabilt. Forbrukerne er forsiktige optimister når vi nå går inn i et spennende 2011, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

God tro på økonomien

- Vi måler at forbrukerne har god tro på egen økonomi det kommende året, avslutter Paulsrud.

Dette og mer kan du lese mer om i rapporten fra Opinion ved å tegne abonnement på ForbrukerMeteret. Ta kontakt med Mari Paulsrud, mp@opinion.no.

Tatt bakfra?

Det skrives og snakkes en hel del om iPad i disse dager. Måten det snakkes og skrives på får garantert Steve Jobs og resten av staben i Apple Inc. til å glise bredt. Den elektroniske leseplata hylles uten forbehold som veien til frelse og evig liv. I beste fall er dette utaktisk av aviser og ukeblader, og vi stiller oss undrende til postulatene fra mediene: iPad skal redde oss fra den sikre (?) undergang.

Vi leser blant annet i Kampanje (samt en hel rekke andre steder) at mediene akker seg over kravene fra Cupertino, men hvem er det som har gitt Apple vann på mølla? Det er jo mediene selv som har sagt at det kun er iPad som gjelder. Er det noen som i vanvare har bøyd seg litt for langt frem og ikke passet på å stramme beltet skikkelig? Det er nesten så vi er fristet til å sitere Ibsens Peer Gynt: ”Se der fikk fanden fordi han var dum...”.

Foto: nrkbeta.no