Forbrukertilliten videre ned

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) viste videre nedgang i november etter fall også i oktober. Fallet i oktober kom etter sterk oppgang de siste månedene. I november endte indeksen på 8,2 poeng, ned fra 9,8 poeng i oktober. Det er svakere tro på egen evne til å spare fremover som i hovedsak trekker indeksen ned i november.

Forbrukertilliten faller videre
Forbrukertilliten falt med 1,6 poeng til 8,2 poeng i november, ned fra 9,8 poeng i oktober. Tilliten er likevel 13,5 poeng høyere enn november i fjor.

- Etter å ha steget flere måneder på rad, falt tilliten i oktober, og nå ser vi altså en ytterligere nedgang i november. Tallene reflekterer at det fortsatt er en del usikre forbrukere der ute som er spent på hva fremtiden vil bringe, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Færre ser mulighet til å spare
Det er indeksen for sparing som trekker forbrukertilliten ned denne måneden. Færre som sier at det er sannsynlig at de vil spare fremover bidrar negativt i indeksen og trekker dermed tilliten ned. Indeksen for om forbrukerne regner det sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene falt kraftig i november og er nå på det laveste nivået Opinion har målt.

- Det er trolig forventninger om både høyere renter og arbeidsledighet som gjør forbrukerne mer usikre på evnen til å spare fremover, sier Paulsrud.
Paulsrud påpeker imidlertid at forbrukerne svarer at de samlet sett sparer:
- Vi måler også i hvilken grad forbrukerne sparer eller låner nå, altså husholdningens finansielle sitasjon. Målingen viser at det i sum likevel er klart flere som sparer enn som låner.

Flertallet tror både på økte renter og økt ledighet
Det er fortsatt et stort flertall som tror på høyere renter fremover. I tillegg er det et knapt flertall som venter økt ledighet fremover. Dette gjør at usikkerheten rundt økonomien fortsatt er betydelig.

Tilliten til egen økonomi steg noe i november etter fall i oktober. Troen på landets økonomi falt videre.

- Også her spiller nok usikkerheten rundt renten og ledighetsutviklingen inn. Usikkerheten rundt egen og landets økonomi er fortsatt stor og holder trolig optimismen noe tilbake, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 12.-19. november.
Kontaktperson: Mari Paulsrud, e-post: mp@opinion.no, mobil: 906 21 079

-----------------------------------------
Om CCI
Consumer Confidence Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit og forventninger til økonomien fremover, og brukes i alle EU land. I USA beregnes CCI på en annen måte og tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Forbrukertilliten er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til a) egen økonomi og b) landets økonomi de kommende 12 måneder, samt forventninger til c) egen sparing og d) arbeidsledigheten. Et positivt CCI tall, betyr at forbrukerne samlet sett mener at økonomien vil være bedre om ett år enn den er nå. Jo høyere CCI, jo mer villige vil forbrukerne være til å bruke penger på større innkjøp og investeringer som bil, bolig og fritidsbolig.

ForbrukerMeteret™
ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en omnibus, og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, planer for forbruk og sparing det kommende året og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentativt utvalg av 1.000 intervjuer. Spørsmålene gjennomføres etter EU sin standard for Consumer Confidence Index (CCI).

Forbrukertilliten faller

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) falt i oktober etter sterk oppgang de siste månedene. I oktober endte indeksen på 9,8 poeng, ned fra 13,3 poeng i september. Det er svakere tro på egen økonomi, landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker indeksen ned i oktober.

Forbrukertilliten faller
Forbrukertilliten falt med 3,5 poeng til 9,8 poeng i oktober, ned fra 13,3 poeng i september. Tilliten er likevel 10,1 poeng høyere enn oktober i fjor.

- Tilliten har steget flere måneder på rad, og det er ikke overraskende med en korreksjon nå. I tillegg reflekterer tallene at finanskrisen ikke er over helt ennå og at det fortsatt kan bli ”tøffe tak” for mange forbrukere fremover, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Svakere tro på både egen og landets økonomi
Tilliten til egen økonomi de kommende 12 månedene falt i oktober. Også troen på landets økonomi fremover falt i oktober etter toppnotering i september.

- Dette har sammenheng med at stadig flere venter økte renter de neste 12 månedene og at flere venter høyere arbeidsledighet. Dette bidrar til at usikkerheten rundt egen økonomi fremover øker, legger Paulsrud til.

Flere tror på økt ledighet
- Siden forrige måling i september har det i hovedsak vært positive økonomiske nøkkeltall her hjemme. Samtidig har det blant annet vært medieoppslag om nedbemanninger, fortsetter Paulsrud.

Andelen som venter økt arbeidsledighet steg i oktober etter lang tids fall.

- Målingen i september viste at forbrukerne ikke trodde ledigheten skulle høyere, men i oktober er det igjen et flertall som tror på høyere ledighet fremover, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 15.-22. oktober.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, e-post: mp@opinion.no, mobil: 906 21 079

-----------------------------------------
Om CCI

Consumer Confidence Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit og forventninger til økonomien fremover, og brukes i alle EU land. I USA beregnes CCI på en annen måte og tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Forbrukertilliten er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til a) egen økonomi og b) landets økonomi de kommende 12 måneder, samt forventninger til c) egen sparing og d) arbeidsledigheten. Et positivt CCI tall, betyr at forbrukerne samlet sett mener at økonomien vil være bedre om ett år enn den er nå. Jo høyere CCI, jo mer villige vil forbrukerne være til å bruke penger på større innkjøp og investeringer som bil, bolig og fritidsbolig.

ForbrukerMeteret™

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en omnibus, og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, planer for forbruk og sparing det kommende året og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentativt utvalg av 1.000 intervjuer. Spørsmålene gjennomføres etter EU sin standard for Consumer Confidence Index (CCI).

Forbrukertilliten stiger videre

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) fortsetter å stige i september etter kraftig oppgang i august. I september endte indeksen på 13,3 poeng, opp fra 12,8 poeng i august. Det er i hovedsak sterkere tro på arbeidsmarkedet som trekker indeksen videre opp i september.

Forbrukertilliten stiger videre
Forbrukertilliten steg med 0,5 poeng til 13,3 poeng i september, opp fra 12,8 poeng i august. Vi må tilbake til juni 2007 for å finne høyere forbrukertillit (14,3 poeng).
- Denne måneden er det ett år siden finanskrisen slo inn over oss. Indeksen er nå hele 20,8 poeng høyere enn september i fjor, som hadde den laveste noteringen vi har gjort siden oppstarten i mai 2007, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Lysning på arbeidsmarkedet
-Siden forrige måling i august har det økonomiske nyhetsbildet vært preget av optimisme. Aksjekursene har steget og det har kommet flere positive økonomiske nøkkeltall både i Norge og internasjonalt. Spesielt er det arbeidsledigheten som ser ut til å stige langt mindre enn fryktet. Flere eksperter har i tillegg nedjustert sine anslag for ledighetsutviklingen fremover, fortsetter Paulsrud.

Andelen som venter økt arbeidsledighet falt videre i september etter kraftig økning i august. Som tidligere måneder, er det bedringen i denne indeksen som bidrar sterkest til oppgangen i CCI-indeksen.
-Målingen viser at det er like mange som venter høyere som lavere ledighet om 12 måneder, i snitt altså at ledigheten om ett år er på dagens nivå, legger Paulsrud til.

God tro på både egen og landets økonomi
Tilliten til landets økonomi de kommende 12 månedene steg videre til ny toppnotering. Forventningene til egen økonomi fremover holder seg også på et høyt nivå, men gikk svakt tilbake i september.
- Dette kan ha sammenheng med at stadig flere venter økte renter de neste 12 månedene. Økte renter gjør at færre vil oppleve at deres økonomi blir ytterligere styrket fremover, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 10.-17. september.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, e-post: mp@opinion.no, mobil: 906 21 079

-----------------------------------------

Om CCI
Consumer Confidence Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit og forventninger til økonomien fremover, og brukes i alle EU land. I USA beregnes CCI på en annen måte og tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Forbrukertilliten er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til a) egen økonomi og b) landets økonomi de kommende 12 måneder, samt forventninger til c) egen sparing og d) arbeidsledigheten.

Et positivt CCI tall, betyr at forbrukerne samlet sett mener at økonomien vil være bedre om ett år enn den er nå. Jo høyere CCI, jo mer villige vil forbrukerne være til å bruke penger på større innkjøp og investeringer som bil, bolig og fritidsbolig.

ForbrukerMeteret™
ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en omnibus, og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, planer for forbruk og sparing det kommende året og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentativt utvalg av 1.000 intervjuer. Spørsmålene gjennomføres etter EU sin standard for Consumer Confidence Index (CCI).

Større enn VG

Det var jo bare et tidsspørsmål. Før eller siden måtte en lokalavis gå forbi VG på nett. For i en multimedial og grenseløs verden der fortettet samtidighet rår, er det fortsatt de nære (og kjære?) tingene som ruler. Når konsentrasjonen av CO2 i lufta rundt oss øker, arbeidsledigheten stiger, bomber faller og faenskapet ikke er til å stagge, blir bilder av glade barn i 17-mai tog og smårollinger på fotballbanen halmstrået vi klamrer oss til. Det oppleves som viktig å vite hvem som har fanget den største kveita, hvem som ble kretsmester på 400-meter og hvilke byggesaker som ikke ble godkjent på sist møte i kommunstyret.
Vi har målt lesing av lokale nettaviser for A-pressen i over tre år, og i mai 2009 skjedde det: lofotposten.no dro forbi vg.no med to prosentpoeng i daglig oppslutning i Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Vi gratulerer.

Same Shit, New Wrapping?

I går gikk Marknadsundersökningens Dag av stabelen i ærverdige og fordums jazzklubb 'Nalen' i STHLM. Undertegnede var en av foredragsholderne, og hadde gleden av å misjonere for 'Living Labs' som er et undersøkelseskonsept for samhandling med brukere og samskaping av nye eller forbedrede løsninger, der omgivelsene enten er raskt omskiftelige eller svært komplekse. Mye brukt i IKT-sektoren, men kommer opprinnelig fra byplanlegging og arkitektmiljøer.

Interessen for mitt budskap var massiv og selvsagt gledelig. Et spørsmål som dukker opp er om dette egentlig er noe nytt, eller om det bare er et fancy navn på noe vi allerede har. Mitt umiddelbare svar er at Living Labs er et slags folkemøte (riktignok online), altså noe man har holdt på med i minst et par hundre tusen år. Den viktigste forskjellen er at sammenkalling til møtet går mye fortere, og at flere kan snakke sammen samtidig uten at kakafonien tar helt overhånd. Så kan vi selvsagt velge å styre HVEM vi velger å kalle inn til folkemøtet, altså om det skal være et åpent, semi-åpent eller et lukket forum.
Sammen med Sintef og AHO har vi i Opinion de siste par årene forsket på Living Labs ved hjelp av midler fra Norges Forskningsråd. Konklusjonene så langt er klare: Bruk av Living Labs gjør at analyseprosessen går fortere, det er billigere, vi tar vare på flere ideer, og kvaliteten øker dramatisk. Ikke dårlig?

Den beste analogien på gårsdagens seminar stod imidlertid Marc Drüner fra det Berlin-baserte konsulentselskapet Trommsdorf+Drüner for når han skulle beskrive hvordan nettbasert research bør foregå: In 1971 the University of Oregon remodelled its campus - instead of paving the walkways they sowed grass and waited until trails had been shaped by the students. Kanskje på tide at flere av oss finner frem frøposen før vi legger sementheller? :ol@G

Du så individualistiske vi er...

Kulen er på plass på magen og forventningene sitrer. Og det store spørsmålet er: Hva skal barnet hete? Og alle vil jo ha en spesielt navn, noe som skiller seg ut, noe nytt og fresht og annerledes. Vi ønsker da å vise at vi er individualister. Ingen ønsker vel å kalle barnet Gudrun eller Jan eller Jorunn eller Reidar nå nei…

En venninne av meg (en av de med kul på magen) kom en dag gledesstrålende og sa at nå hadde hun (vel, offisielt hun og hennes mann da..) funnet det idelle navnet på den kommende prinsessen. Hun hadde tenkt og tenkt. Hun ville jo gi barnet et spesielt navn, noe unikt. Nå hadde hun endelig funnet navnet. Linnea skulle selvsagt barnet hete.

Min venninne er et kvasikulturelt følelsesmenneske. Hun leser ikke statistikker. Det burde hun kanskje. For på SSBs hjemmesider kan man lese at Linnea slett ikke er så ”one of a kind”. Navnet er faktisk det mest gitte i 2008. Hele 493 jentebarn fikk det navnet. Dvs. stor sannsynlighet for at min venninnes Linnea ikke vil være den eneste Linnea i barnehagen/i klassen. Hvis min venninne virkelig ville vært individualist og gitt barnet et unikt navn burde hun nok satset på Gudrun (ingen fikk dette navnet i 2008!) eller Jorunn (4 fikk dette navnet i 2008). Men for de fleste er det nok tryggere å være flokk-individualister.

Da jeg begynte på skolen (for en halv evighet siden) var vi 9 gutter i klassen - 4 Erik’er. Godt å vite at mine foreldre var veldig individualistiske :)

Nytt norsk nettleksikon

Onsdag 25. februar ble Store Norske Leksikon på nett født. Begivenheten ble markert av selveste Trond Giske, og fant sted på Litteraturhuset. Leksikonet er gratis, og støttet av blant annet Giskes eget departement, Kulturdepartementet.

Penger til kontinuerlig oppdatering planlegger de å få ved annonsesalg. Ved lansering lå det 300 000 artikler inne. Store norske mener de skiller seg fra Wikipedia med et bedre system for kvalitetsgaranti, blant annet med kvalitetsstempel på artikler som såkalt fagansvarlige har gått god for. De er likevel ikke argere konkurrenter at de takker Wikipedia og wikipedianere for "inspirasjon og for å ha bidratt til å redefinere den tradisjonsrike leksikonformen".

Her er et utdrag av det som står om "opinion" i nettleksikonet:




Som selverklært fagansvarlig stiller Opinion seg bak denne definisjonen. Vi følger spent med på leksikonets videre liv