I går gikk Marknadsundersökningens Dag av stabelen i ærverdige og fordums jazzklubb 'Nalen' i STHLM. Undertegnede var en av foredragsholderne, og hadde gleden av å misjonere for 'Living Labs' som er et undersøkelseskonsept for samhandling med brukere og samskaping av nye eller forbedrede løsninger, der omgivelsene enten er raskt omskiftelige eller svært komplekse. Mye brukt i IKT-sektoren, men kommer opprinnelig fra byplanlegging og arkitektmiljøer.
Interessen for mitt budskap var massiv og selvsagt gledelig. Et spørsmål som dukker opp er om dette egentlig er noe nytt, eller om det bare er et fancy navn på noe vi allerede har. Mitt umiddelbare svar er at Living Labs er et slags folkemøte (riktignok online), altså noe man har holdt på med i minst et par hundre tusen år. Den viktigste forskjellen er at sammenkalling til møtet går mye fortere, og at flere kan snakke sammen samtidig uten at kakafonien tar helt overhånd. Så kan vi selvsagt velge å styre HVEM vi velger å kalle inn til folkemøtet, altså om det skal være et åpent, semi-åpent eller et lukket forum.
Sammen med Sintef og AHO har vi i Opinion de siste par årene forsket på Living Labs ved hjelp av midler fra Norges Forskningsråd. Konklusjonene så langt er klare: Bruk av Living Labs gjør at analyseprosessen går fortere, det er billigere, vi tar vare på flere ideer, og kvaliteten øker dramatisk. Ikke dårlig?
Den beste analogien på gårsdagens seminar stod imidlertid Marc Drüner fra det Berlin-baserte konsulentselskapet Trommsdorf+Drüner for når han skulle beskrive hvordan nettbasert research bør foregå: In 1971 the University of Oregon remodelled its campus - instead of paving the walkways they sowed grass and waited until trails had been shaped by the students. Kanskje på tide at flere av oss finner frem frøposen før vi legger sementheller? :ol@G
Friday, March 13, 2009
Wednesday, March 4, 2009
Du så individualistiske vi er...
Kulen er på plass på magen og forventningene sitrer. Og det store spørsmålet er: Hva skal barnet hete? Og alle vil jo ha en spesielt navn, noe som skiller seg ut, noe nytt og fresht og annerledes. Vi ønsker da å vise at vi er individualister. Ingen ønsker vel å kalle barnet Gudrun eller Jan eller Jorunn eller Reidar nå nei…
En venninne av meg (en av de med kul på magen) kom en dag gledesstrålende og sa at nå hadde hun (vel, offisielt hun og hennes mann da..) funnet det idelle navnet på den kommende prinsessen. Hun hadde tenkt og tenkt. Hun ville jo gi barnet et spesielt navn, noe unikt. Nå hadde hun endelig funnet navnet. Linnea skulle selvsagt barnet hete.
Min venninne er et kvasikulturelt følelsesmenneske. Hun leser ikke statistikker. Det burde hun kanskje. For på SSBs hjemmesider kan man lese at Linnea slett ikke er så ”one of a kind”. Navnet er faktisk det mest gitte i 2008. Hele 493 jentebarn fikk det navnet. Dvs. stor sannsynlighet for at min venninnes Linnea ikke vil være den eneste Linnea i barnehagen/i klassen. Hvis min venninne virkelig ville vært individualist og gitt barnet et unikt navn burde hun nok satset på Gudrun (ingen fikk dette navnet i 2008!) eller Jorunn (4 fikk dette navnet i 2008). Men for de fleste er det nok tryggere å være flokk-individualister.
En venninne av meg (en av de med kul på magen) kom en dag gledesstrålende og sa at nå hadde hun (vel, offisielt hun og hennes mann da..) funnet det idelle navnet på den kommende prinsessen. Hun hadde tenkt og tenkt. Hun ville jo gi barnet et spesielt navn, noe unikt. Nå hadde hun endelig funnet navnet. Linnea skulle selvsagt barnet hete.
Min venninne er et kvasikulturelt følelsesmenneske. Hun leser ikke statistikker. Det burde hun kanskje. For på SSBs hjemmesider kan man lese at Linnea slett ikke er så ”one of a kind”. Navnet er faktisk det mest gitte i 2008. Hele 493 jentebarn fikk det navnet. Dvs. stor sannsynlighet for at min venninnes Linnea ikke vil være den eneste Linnea i barnehagen/i klassen. Hvis min venninne virkelig ville vært individualist og gitt barnet et unikt navn burde hun nok satset på Gudrun (ingen fikk dette navnet i 2008!) eller Jorunn (4 fikk dette navnet i 2008). Men for de fleste er det nok tryggere å være flokk-individualister.
Da jeg begynte på skolen (for en halv evighet siden) var vi 9 gutter i klassen - 4 Erik’er. Godt å vite at mine foreldre var veldig individualistiske :)
Sunday, March 1, 2009
Nytt norsk nettleksikon
Onsdag 25. februar ble Store Norske Leksikon på nett født. Begivenheten ble markert av selveste Trond Giske, og fant sted på Litteraturhuset. Leksikonet er gratis, og støttet av blant annet Giskes eget departement, Kulturdepartementet.
Penger til kontinuerlig oppdatering planlegger de å få ved annonsesalg. Ved lansering lå det 300 000 artikler inne. Store norske mener de skiller seg fra Wikipedia med et bedre system for kvalitetsgaranti, blant annet med kvalitetsstempel på artikler som såkalt fagansvarlige har gått god for. De er likevel ikke argere konkurrenter at de takker Wikipedia og wikipedianere for "inspirasjon og for å ha bidratt til å redefinere den tradisjonsrike leksikonformen".
Her er et utdrag av det som står om "opinion" i nettleksikonet:
Som selverklært fagansvarlig stiller Opinion seg bak denne definisjonen. Vi følger spent med på leksikonets videre liv
Som selverklært fagansvarlig stiller Opinion seg bak denne definisjonen. Vi følger spent med på leksikonets videre liv
Subscribe to:
Posts (Atom)