1+1=3

Perduco og Opinion slår seg sammen og blir ett selskap i januar 2012. Vi som jobber i disse to selskapene i dag synes det er skikkelig stas, og vårt felles julebord som nylig ble avviklet ble en frisk greie. Nå kan det jo hende at premierenervene bidro til litt ekstra adrenalin, men det skal bli moro å se denne energien omsatt i fri markedsutfoldelse til glede for kunder og oss selv.

Daglig leder gleder seg til å jobbe i en organisasjon der kompetansen og den faglige stoltheten nærmest tyter ut gjennom veggene. Han gleder seg til å se hvordan kunnskapen deles mellom kolleger, hvordan leveransekvaliteten øker, og hvordan vår evne til å løfte alle typer prosjekter styrkes. Og så blir det ekstra fint å flytte inn i helt nye, skreddersydde lokaler i april. På Vulkan, dit vi skal flytte, sier de at ”annerledes tanker krever annerledes rom”. Det er vi helt enige i. Dessuten synes vi at akkurat det slagordet passer veldig fint for oss i Opinion Perduco!

En kikk i nøkkelhullet

Debatten om mat- og kjedemakt har fått en ny omdreining den siste tiden. Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, har ertet på seg Ole Robert Reitan med sitt utspill om at REMA 1000 står i veien for nøkkelhullsmerkede produkter. Slikt blir det selvsagt bråk av.

Nysgjerrige som vi er spurte vi derfor vårt eget Delfiorakel, Borgerpanelet, om betydningen av nøkkelhullsmerket mat: Er du blant dem som synes nøkkelhullsmerket er en nyttig veiledning for deg som forbruker eller synes du IKKE det?

Svaret er klart og entydig: Halvparten av vårt fremragende panel synes Nøkkelhullet gir nyttig informasjon! Bare en tredel synes IKKE dette merket har noen verdi.

I den grad vi skal mene noe som helst, går vår uforbeholdne oppfordring direkte til alle som både produserer og ikke minst selger matvarer: Bruk Nøkkelhullet!

Sure miner?

Norsk Folkehjelp har en god stund vært glad mottager av vår default good cause donasjon på Borgerpanelet.no. I stedet for å cashe ut poeng i et gavekort kan medlemmene donere poengene sine til gode formål. Medlemmene kan selv peke ut en mottager (Borgerskjerv) eller den mottageren vi har forhåndsdefinert. Det siste året har det altså vært Norsk Folkehjelps mineryddingsprogram. Markedsundersøkelser i bytte for minefri skolevei.

Vi i Opinion syntes selvsagt det var ekstra hyggelig at nettopp dette formålet var mottager av innsamlingen ved årets TV-aksjon. Nå er Borgerpanelistenes bidrag for dråper å regne mot TV-aksjonens 208 millioner, men alle monner drar som kjent, og tanken teller også.

Vår ukentlige 'fem på gaten' befattet seg selvsagt med denne tematikken. Det er ganske få som ikke gir penger dersom de får besøk, bare 7%, mens det er omtrent like mange som gir hhv over og under 200 kroner (29% i begge grupper). Vi ble imidlertid overrasket over at så mange som 35% hevder at de ikke fikk besøk av noen bøssebærer i det hele tatt! Et grovt overslag tilsier at Mineryddingsprogrammet kunne hanket inn 80-90 millioner til dersom alle hadde fått besøk.

Til neste år vurderer vi om Borgerpanelistene kan være bøssebærere i stedet. Det hadde vært noe!

NRK-lisens til besvær?

Vi i Opinion har stor moro av å bedrive vår egen ’fem på gaten’, en såkalt ’quick poll’ (forslag til fengende norsk betegnelse mottas med takk) på www.borgerpanelet.no. Her vil vi fremover legge ut et nytt spørsmål hver uke som våre borgere kan svare på (en spesiell rutine gjør selvsagt at man bare kan svare én gang). Akkurat nå var vi nysgjerrige på hvordan Ola & Kari stilte seg til NRK-lisensen, særlig med tanke på Regjeringens forslag om å øke den med 95 kroner i forbindelse med 2012-budsjettet (en økning på 3,8 %).

Svaralternativene er enkle og sjablongmessige, men tendensen er ikke til å ta feil av: 3 av 5 irriterer seg over lisensen, mens 1 av 5 betaler den med glede. Omtrent like mange (1 av 5) har ikke gjort seg opp noen oppfatning om dette.

Vi syns dette illustrerer et par interessante forhold: For det første er det paradoksalt at 'folk flest' (sic) uttrykker irritasjon over (for mye) reklame på TV. Sammenhengen mellom lisens og reklamefri sone er kanskje ikke åpenbar for alle?

For det andre tror vi NRK har en del ugjort kommunikasjonsarbeid knyttet til hva pengene faktisk går til. Det tror vi er oppdragende og displinerende internt og egnet til å skape positive holdninger blant lisensbetalerne. Undertegnede betaler til orientering fortsatt sin lisens med største glede. Lenge leve almenkrinkastingen!

Kan kvinner noe om medievaner?

Det finnes mange flinke menn som holder foredrag om medievaner, bevares. Men det finnes i anstendighetens navn en del kvinner som kan noe om dette emnet også. Spesielt er det derfor at Norsk Markedsanalyse Forening (NMF) som arrangerer det årlige seminaret ’Folks Medievaner’ den 14. september er uten en eneste kvinnelig foredragsholder. Her er det bare ’the usual suspects’ med slips og skjorte.

Både i mediebransjen og analysebransjen finnes det en god kjønnsbalanse. Man kan selvsagt spørre seg om hva som er høna og egget her: Er det kvinnene som ikke vil/tør/orker å hive seg frempå eller er det gutta som ikke gidder å spørre damene. Men en kvinnelig kollega i programkommiteen er jeg dessverre litt redd for at det første gjelder mer enn det siste. Min oppfordring til alle kvinner som blir spurt om å holde et innlegg er derfor: Kom igjen, grip sjansen!

En oppfordring til seminararrangøren må kanskje være å gå litt ut av boksen i sin jakt etter gode foredragsholdere av begge kjønn, gjerne personer vi ikke har hørt så mye fra. Slik det er nå minner det faretruende om den mørke middelalder og kulturer vi ikke nødvendigvis liker å sammenligne oss med.

Hvem er sjefen?

Matkjedeutvalget har levert en rapport som blant annet konkluderer med at de fire store matvarekjedene har for stor makt. Vår oppfatning er at disse kjedene slåss så busta fyker for markedsandeler og kundenes gunst hver eneste time. Dessuten er ikke driftsmarginene skyhøye. Det er en etablert sannhet at vi får de politikerne vi fortjener. Vi er mest opptatt av at maten har god kvalitet, og kanskje er det slik at vi får den maten og det sortimentet vi fortjener også?
Det dukker opp små dagligvarebutikker på hvert eneste gatehjørne, og vi tusler innom for å kjøpe den maten vi trenger for å overleve. Kanskje det er makelighetshensynet som rår? Nordmenn er uansett blant de som handler oftest og for minst beløp hver gang det handles. På den måten skaper vi næringsgrunnlag for små butikker. Og det er selvsagt grenser for hvor stort utvalg små butikker kan ha. Dessuten er norske forbrukere med landets største boulevardavis spissen nærmest manisk opptatt av at maten skal være så billig som overhodet mulig. Vi har en kollektiv oppfatning om at billig mat er veien til lykke. For å få maten billig må den imidlertid fremstilles industrielt i store kvanta. Blir det matkvalitet av slik? Niks.
Kanskje er det derfor slik at norske forbrukere må være med å bære skylden for at situasjonen er som den er. Det skulle vi gjerne sett at Matkjedeutvalget hadde fundert over.

Foto: Oslo Handelsstands Forening

Sinnaminister’n

Navarsete ble skikkelig sinna når hun fikk tyn av sykehusaktivist Janne Andersson. Selv kalte hun det ’engasjert’. Henne om det, de fleste som har sett opptrinnet er ganske sikre på at hun var sint. Vi registrerer en viss debatt om hvorvidt en leder skal ha lov til å være sinna eller ei. Vi har lyst til å gripe det an fra en litt annen vinkel. I japansk kultur anses sinne eller mangel på selvkontroll for å være et utslag av egoisme eller selvopptatthet, og det er en egenskap som ikke står særlig høyt i kurs i Solens Rike. Det er noe i det.
Hvis Navarsetes raseri er et resultat av at hun føler seg personlig trakassert kan det tyde på at hun i liten grad skiller mellom person og posisjon. Det synes vi er alvorlig. En partileder er minst like mye et symbol som et menneske, og dersom Sentrepartiet gjør seg upopulære gjennom å tape flaggsaker i en koalisjonsregjering, må partilederen fronte dette som representant for partiet. Tar hun det som et personlig nederlag vil det ta lang tid å gjenreise tilliten. At Senterpartiet langt på vei har vært offer for egne feilgrep ved ikke å være åpne rundt Soria Moria 2, men forsøkt å late som om virkeligheten er bedre enn den er gjør ikke saken bedre. Tvert i mot.