Opinionbloggen

1+1=3

2011-12-02T05:43:00.000-08:00

Perduco og Opinion slår seg sammen og blir ett selskap i januar 2012. Vi som jobber i disse to selskapene i dag synes det er skikkelig stas, og vårt felles julebord som nylig ble avviklet ble en frisk greie. Nå kan det jo hende at premierenervene bidro til litt ekstra adrenalin, men det skal bli moro å se denne energien omsatt i fri markedsutfoldelse til glede for kunder og oss selv.

Daglig leder gleder seg til å jobbe i en organisasjon der kompetansen og den faglige stoltheten nærmest tyter ut gjennom veggene. Han gleder seg til å se hvordan kunnskapen deles mellom kolleger, hvordan leveransekvaliteten øker, og hvordan vår evne til å løfte alle typer prosjekter styrkes. Og så blir det ekstra fint å flytte inn i helt nye, skreddersydde lokaler i april. På Vulkan, dit vi skal flytte, sier de at ”annerledes tanker krever annerledes rom”. Det er vi helt enige i. Dessuten synes vi at akkurat det slagordet passer veldig fint for oss i Opinion Perduco!

En kikk i nøkkelhullet

2011-11-14T02:03:00.000-08:00

Debatten om mat- og kjedemakt har fått en ny omdreining den siste tiden. Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, har ertet på seg Ole Robert Reitan med sitt utspill om at REMA 1000 står i veien for nøkkelhullsmerkede produkter. Slikt blir det selvsagt bråk av.

Nysgjerrige som vi er spurte vi derfor vårt eget Delfiorakel, Borgerpanelet, om betydningen av nøkkelhullsmerket mat: Er du blant dem som synes nøkkelhullsmerket er en nyttig veiledning for deg som forbruker eller synes du IKKE det?

Svaret er klart og entydig: Halvparten av vårt fremragende panel synes Nøkkelhullet gir nyttig informasjon! Bare en tredel synes IKKE dette merket har noen verdi.

I den grad vi skal mene noe som helst, går vår uforbeholdne oppfordring direkte til alle som både produserer og ikke minst selger matvarer: Bruk Nøkkelhullet!

Sure miner?

2011-11-01T05:29:00.000-07:00

Norsk Folkehjelp har en god stund vært glad mottager av vår default good cause donasjon på Borgerpanelet.no. I stedet for å cashe ut poeng i et gavekort kan medlemmene donere poengene sine til gode formål. Medlemmene kan selv peke ut en mottager (Borgerskjerv) eller den mottageren vi har forhåndsdefinert. Det siste året har det altså vært Norsk Folkehjelps mineryddingsprogram. Markedsundersøkelser i bytte for minefri skolevei.

Vi i Opinion syntes selvsagt det var ekstra hyggelig at nettopp dette formålet var mottager av innsamlingen ved årets TV-aksjon. Nå er Borgerpanelistenes bidrag for dråper å regne mot TV-aksjonens 208 millioner, men alle monner drar som kjent, og tanken teller også.

Vår ukentlige 'fem på gaten' befattet seg selvsagt med denne tematikken. Det er ganske få som ikke gir penger dersom de får besøk, bare 7%, mens det er omtrent like mange som gir hhv over og under 200 kroner (29% i begge grupper). Vi ble imidlertid overrasket over at så mange som 35% hevder at de ikke fikk besøk av noen bøssebærer i det hele tatt! Et grovt overslag tilsier at Mineryddingsprogrammet kunne hanket inn 80-90 millioner til dersom alle hadde fått besøk.

Til neste år vurderer vi om Borgerpanelistene kan være bøssebærere i stedet. Det hadde vært noe!

NRK-lisens til besvær?

2011-10-13T01:25:00.000-07:00

Vi i Opinion har stor moro av å bedrive vår egen ’fem på gaten’, en såkalt ’quick poll’ (forslag til fengende norsk betegnelse mottas med takk) på www.borgerpanelet.no. Her vil vi fremover legge ut et nytt spørsmål hver uke som våre borgere kan svare på (en spesiell rutine gjør selvsagt at man bare kan svare én gang). Akkurat nå var vi nysgjerrige på hvordan Ola & Kari stilte seg til NRK-lisensen, særlig med tanke på Regjeringens forslag om å øke den med 95 kroner i forbindelse med 2012-budsjettet (en økning på 3,8 %).

Svaralternativene er enkle og sjablongmessige, men tendensen er ikke til å ta feil av: 3 av 5 irriterer seg over lisensen, mens 1 av 5 betaler den med glede. Omtrent like mange (1 av 5) har ikke gjort seg opp noen oppfatning om dette.

Vi syns dette illustrerer et par interessante forhold: For det første er det paradoksalt at 'folk flest' (sic) uttrykker irritasjon over (for mye) reklame på TV. Sammenhengen mellom lisens og reklamefri sone er kanskje ikke åpenbar for alle?

For det andre tror vi NRK har en del ugjort kommunikasjonsarbeid knyttet til hva pengene faktisk går til. Det tror vi er oppdragende og displinerende internt og egnet til å skape positive holdninger blant lisensbetalerne. Undertegnede betaler til orientering fortsatt sin lisens med største glede. Lenge leve almenkrinkastingen!

Kan kvinner noe om medievaner?

2011-09-01T23:46:00.000-07:00

Det finnes mange flinke menn som holder foredrag om medievaner, bevares. Men det finnes i anstendighetens navn en del kvinner som kan noe om dette emnet også. Spesielt er det derfor at Norsk Markedsanalyse Forening (NMF) som arrangerer det årlige seminaret ’Folks Medievaner’ den 14. september er uten en eneste kvinnelig foredragsholder. Her er det bare ’the usual suspects’ med slips og skjorte.

Både i mediebransjen og analysebransjen finnes det en god kjønnsbalanse. Man kan selvsagt spørre seg om hva som er høna og egget her: Er det kvinnene som ikke vil/tør/orker å hive seg frempå eller er det gutta som ikke gidder å spørre damene. Men en kvinnelig kollega i programkommiteen er jeg dessverre litt redd for at det første gjelder mer enn det siste. Min oppfordring til alle kvinner som blir spurt om å holde et innlegg er derfor: Kom igjen, grip sjansen!

En oppfordring til seminararrangøren må kanskje være å gå litt ut av boksen i sin jakt etter gode foredragsholdere av begge kjønn, gjerne personer vi ikke har hørt så mye fra. Slik det er nå minner det faretruende om den mørke middelalder og kulturer vi ikke nødvendigvis liker å sammenligne oss med.

Hvem er sjefen?

2011-04-14T07:26:00.000-07:00

Matkjedeutvalget har levert en rapport som blant annet konkluderer med at de fire store matvarekjedene har for stor makt. Vår oppfatning er at disse kjedene slåss så busta fyker for markedsandeler og kundenes gunst hver eneste time. Dessuten er ikke driftsmarginene skyhøye. Det er en etablert sannhet at vi får de politikerne vi fortjener. Vi er mest opptatt av at maten har god kvalitet, og kanskje er det slik at vi får den maten og det sortimentet vi fortjener også?
Det dukker opp små dagligvarebutikker på hvert eneste gatehjørne, og vi tusler innom for å kjøpe den maten vi trenger for å overleve. Kanskje det er makelighetshensynet som rår? Nordmenn er uansett blant de som handler oftest og for minst beløp hver gang det handles. På den måten skaper vi næringsgrunnlag for små butikker. Og det er selvsagt grenser for hvor stort utvalg små butikker kan ha. Dessuten er norske forbrukere med landets største boulevardavis spissen nærmest manisk opptatt av at maten skal være så billig som overhodet mulig. Vi har en kollektiv oppfatning om at billig mat er veien til lykke. For å få maten billig må den imidlertid fremstilles industrielt i store kvanta. Blir det matkvalitet av slik? Niks.
Kanskje er det derfor slik at norske forbrukere må være med å bære skylden for at situasjonen er som den er. Det skulle vi gjerne sett at Matkjedeutvalget hadde fundert over.

Foto: Oslo Handelsstands Forening

Sinnaminister’n

2011-04-12T01:59:00.000-07:00

Navarsete ble skikkelig sinna når hun fikk tyn av sykehusaktivist Janne Andersson. Selv kalte hun det ’engasjert’. Henne om det, de fleste som har sett opptrinnet er ganske sikre på at hun var sint. Vi registrerer en viss debatt om hvorvidt en leder skal ha lov til å være sinna eller ei. Vi har lyst til å gripe det an fra en litt annen vinkel. I japansk kultur anses sinne eller mangel på selvkontroll for å være et utslag av egoisme eller selvopptatthet, og det er en egenskap som ikke står særlig høyt i kurs i Solens Rike. Det er noe i det.
Hvis Navarsetes raseri er et resultat av at hun føler seg personlig trakassert kan det tyde på at hun i liten grad skiller mellom person og posisjon. Det synes vi er alvorlig. En partileder er minst like mye et symbol som et menneske, og dersom Sentrepartiet gjør seg upopulære gjennom å tape flaggsaker i en koalisjonsregjering, må partilederen fronte dette som representant for partiet. Tar hun det som et personlig nederlag vil det ta lang tid å gjenreise tilliten. At Senterpartiet langt på vei har vært offer for egne feilgrep ved ikke å være åpne rundt Soria Moria 2, men forsøkt å late som om virkeligheten er bedre enn den er gjør ikke saken bedre. Tvert i mot.

Januaroptimisme

2011-01-28T01:02:00.001-08:00

Forbrukertilliten opp i januar

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg fra 7,9 poeng i desember til 9,6 poeng i januar.
CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det i hovedsak delindeksen for arbeidsmarkedet som trekker CCI opp.

- Tilliten stiger i januar etter fall i desember. Hovedtendensen ser ut til å være stabil, med en forsiktig, optimistisk forbrukertillit rundt 10-tallet, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Bedre tro på arbeidsmarkedet

- Vi måler blant annet at forbrukerne har fått bedre tro på arbeidsmarkedet siden forrige måling, avslutter Paulsrud.

Dette og mer kan du lese mer om i rapporten fra Opinion ved å tegne abonnement på ForbrukerMeteret. Ta kontakt med Mari Paulsrud; 906 21 079 eller mp@opinion.no.

Målingen er tatt opp 13.-20. januar.

2011-01-14T01:11:00.000-08:00

I Opinion sitt trendforedrag på Parkteateret 13/1 slo vi fast at Noreg har gått på ein økosmell. Nordmenn lever som om miljøet ikkje er ute og køyre, og politikarane våre er meir opptekne av å stimulere økonomien enn berekraftig forbruk. Og økologisk mat er mindre enn nisje; ligg på ca 1% av totalt matomsetninga og 5% av dyrka areal.
Alfaesteten er ”den nye mannen” etter den metroseksuelle (Beckham før i tida) og den retroseksuelle (Lars Monsen). Norske menn fordeler seg i dei tre gruppene på spennande vis.
Alt i alt eit spennande foredrag frå Opinion si side om vi skal tru publikums respons.

Forbrukertilliten ned i desember, men hovedbildet stabilt

2010-12-17T02:47:00.001-08:00

Forbrukertilliten ned i desember

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) falt fra 10,9 poeng i november til 7,9 poeng i desember.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det i hovedsak delindeksene for landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker CCI ned.

- Tilliten steg både i oktober og november, men faller nå noe tilbake. Hovedbildet er likevel stabilt. Forbrukerne er forsiktige optimister når vi nå går inn i et spennende 2011, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

God tro på økonomien

- Vi måler at forbrukerne har god tro på egen økonomi det kommende året, avslutter Paulsrud.

Dette og mer kan du lese mer om i rapporten fra Opinion ved å tegne abonnement på ForbrukerMeteret. Ta kontakt med Mari Paulsrud, mp@opinion.no.

Tatt bakfra?

2010-11-23T00:58:00.000-08:00

Det skrives og snakkes en hel del om iPad i disse dager. Måten det snakkes og skrives på får garantert Steve Jobs og resten av staben i Apple Inc. til å glise bredt. Den elektroniske leseplata hylles uten forbehold som veien til frelse og evig liv. I beste fall er dette utaktisk av aviser og ukeblader, og vi stiller oss undrende til postulatene fra mediene: iPad skal redde oss fra den sikre (?) undergang.

Vi leser blant annet i Kampanje (samt en hel rekke andre steder) at mediene akker seg over kravene fra Cupertino, men hvem er det som har gitt Apple vann på mølla? Det er jo mediene selv som har sagt at det kun er iPad som gjelder. Er det noen som i vanvare har bøyd seg litt for langt frem og ikke passet på å stramme beltet skikkelig? Det er nesten så vi er fristet til å sitere Ibsens Peer Gynt: ”Se der fikk fanden fordi han var dum...”.

Foto: nrkbeta.no

Smertens Barn?

2010-11-18T05:13:00.000-08:00

Begrepet ’unge lesere’ skaper frustrasjon hos mange nyhetsmedier. Ungdom og unge voksne holder på med alt annet enn å konsumere nyheter. Når de ikke er på byen for å danse, drikke og slåss, så sysselsetter de seg med multitaskingaktiviteter der TV i kombinasjon med en eller flere nettoppkoblede skjermer inngår. ’Nyheter’ i tradisjonell forstand kommer et godt stykke ned på prioriteringslisten, og indekserte dekningstall for avislesing i gruppen under 30 år viser deprimerende lave verdier.

Desto morsommere er det når enkelte medier viser motsyklisk tendens i den grad at det vekker oppmerksomhet både innenfor og utenfor landets grenser. Ringerikes Blad og Oppland Arbeiderblad er glitrende eksempler, og vi er stolte over å få lov til å samarbeide med så flinke mediefolk. Heia A-pressen! Les mer her: http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=104619

Mobiltelefonen er ikke hva den en gang var

2010-11-12T03:24:00.000-08:00

Mobiltelefonen er ikke hva den en gang var

Det er ikke mange år siden mobiltelefonen var forbehold å ringe og sende tekstmeldinger med.

I skrivende stund oppgir fire av 10 at de har Smarttelefon som i langt større grad brukes til andre ting enn bare ringe og sende tekstmelding. Hver tredje oppgir at de surfer på internett, 29 % hører på radio, hver femte spiller spill og halvparten bruker kalenderfunksjonen på mobil for å holde seg oppdatert.

Av de som har smartphone oppgir 62% at de har lastet ned tilleggsprogrammer, spill eller applikasjoner. Over halvparten av disse har betalt for programmene, og det er ikke bare ungdom som betaler. To av tre mellom 35 og 55 år oppgir å ha betalt. Dette gir indikasjoner om at tilleggsapplikasjoner til mobil har livetes rett og betalingsvilligheten er tilstede.

Hvorvidt denne betalingsvilligheten også gjelder for avisenes satsing på iPad gjenstår å se. Det avisene tilbyr bør være noe mer enn vanlig internettavis i nytt format, og det må nok avisverden innfinne seg med.

Magasinene har en fantastisk mulighet på iPad og kombinasjonen tekst, bilde, video og interaksjon blir nok en suksess. De førte magasinene er allerede ute og vi tror betalingsvilligheten er tilstede.

Opinion følger IKT markedet og regner med at multitaskingen vil øke samtidig som betalingsvilligheten er tilstede for tjenester forbruker har behov for.

Seks kroner for å få tilgang til en applikasjon på mobiltelefonen er ikke mye for en bruker, men blir fort millionbedrift for de som lykkes med å tilrettelegge for riktige produkter på mobil.

Det neste året vil bestemme hvem som lykkes med sin strategi og vi følger spent med!

Lykke til

Share of cool

2010-11-11T04:29:00.000-08:00

I min ungdomstid omtrent midt i Follo på 70-tallet var Levi’s uten sammenligning det feteste du kunne kle på deg. Det var USA, uavhengighet og rock’n’roll, godt hjulpet av en serie fantastiske reklamefilmer som vi måtte på kino for å se. Utover på 90-tallet falmet Levi’s sin status. Tøffe konkurrenter var blant andre Diesel og Armani som hakket løs på kundene fra hver sin kant. Veien tilbake handlet om å definere hvem som hadde andeler innenfor begreper som ’cool’ og ’sexy’, (eller ’kulhetsandeler’ som kollega Thomas Seltzer skrev i et Bengal-trendbrev).

Alle produkter som representerer et snev av en merkevare (og det gjør de fleste) er noe mer enn selve produktet. Det er alle historiene, erfaringene, mytene og assosiasjonene (eller ’konnotasjoner’ som lingvistikerne kaller det) som knyttes til produktet. Konnotasjonene vil variere fra kultur til kultur, på samme måte som ’USA’ i Levi’s-eksempelet vil oppfattes ulikt i forskjellige land. Vi beveger oss nå i semiotikkens farvann, og der trives vi godt. Den franske samfunnskritikeren Roland Barthes behersket denne analyseteknikken, og formidlet forståelse av ulike fenomener med stor presisjon på 50- og 60-tallet.

Vi har lenge vært fascinert av hvor mye bedre vi er i stand til å forvalte merkevaren når vi kjenner til kulturforankringen. Vi i Opinion tar derfor mål av oss til å bære arven fra Roland Barthes videre til beste for norske merkevareeiere.

Q Skyr - Beviset på at det fortsatt er mulig å komme med suksessfulle innovasjoner i dagligvaremarkedet

2010-11-03T02:26:00.000-07:00

I forrige uke ble Kavli tildelt Dagligvareleverandørenes forening DLFs innovasjonspris 2010 for Q-Skyr. Juryen begrunnet sitt valg med at Q Skyr er et helt nytt og meget smakfullt produkt, en ekte innovasjon i alle kanaler, den gir forbrukeren et sunt alternativ, emballasjen kommuniserer innholdet på en svært tydelig måte og det har gitt ny konkurranse og kraftig verdivekst i kategorien. http://bit.ly/brcpvN

Vi gratulerer!

Hvert år kommer det en rekke nye dagligvareprodukter på markedet. De fleste av disse er variasjoner av produkter som allerede er på markedet, og mange lanseringer forsvinner etter kort tid. Skyr er både en nyvinning og et produkt med lange tradisjoner på samme tid. I følge Wikipedia var det vikingene som tok med seg Skyr fra Norge da de bosatte seg på Island for mer enn 1100 år siden. Skyr har vært et levende produkt på Island siden da, men ellers i Skandinavia er det få som har hørt om Skyr de siste 900 årene – Inntil Kavli-konsernet “røvet” Skyr tilbake til Norge og tilpasset det til norske ganer.

Og det ser ikke ut som om Skyr forsvinner fra det norske markedet med det første. Q-Skyr har i løpet av et års tid tatt 6-7 % av yoghurt-markedet med sin sunne og proteinrike yoghurtvariant med noe tykkere konsistens enn “vanlig” yoghurt, og har allerede utvidet sortimentet ved å introdusere Q-Skyr Frukt i september. Og Kavli har etter sigende ikke tenkt å gi seg der.

Så yoghurt-verdenen ser ut til å bli riktig spennende fremover, for det er også andre som kvesser klørne. I tillegg til Kavlis Q-Skyr satser giganten Danone friskt i det norske markedet med Activia som skal gjøre magene våre friskere ved hjelp av Acti Regularis, Fjordland frister oss med stadig flere varianter av fransk, sensuell Yoplait-yoghurt og markedsleder TINE er selvsagt alltid på hugget…

Så det er mye å glede seg over og mye å glede seg til. Men akkurat nå er det Kavli og Q-Skyr som skal feires…

Mer optimistiske forbrukere

2010-10-29T00:37:00.000-07:00

Forbrukertilliten stiger
Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg fra 8,7 poeng i september til 10,3 poeng i oktober, og er dermed nær nivået i august. Tilliten er 0,5 poeng høyere enn oktober i fjor, og 17,8 poeng høyere enn bunnoteringen krisehøsten 2008.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for arbeidsmarkedet og sparing som trekker CCI opp.

- Tilliten gikk solid opp i august og vi så en korrigering ned i september. Nå tar derimot indeksen igjen det tapte og kommer opp over 10-tallet igjen. Forbrukerne kan fortsatt kalles avventende, men optimistene er i flertall, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

God tro på økonomien og arbeidsmarkedet
- Forbrukerne har god tro på egen økonomi fremover. I tillegg er de mer optimistiske til arbeidsmarkedet enn forrige måned, sier Paulsrud

Dette og mer kan du lese mer om i rapporten fra Opinion ved å tegne abonnement på ForbrukerMeteret. Ta kontakt med Mari Paulsrud, mp@opinion.no, tlf. 906 21 079

Målingen er tatt opp 14.-21.oktober.

Krig bedre enn sex?

2010-10-26T07:28:00.000-07:00

Herremagasinet Alfa fikk fortjent oppmerksomhet i forbindelse med lanseringen, der vi blant annet møtte norske Afghanistansoldater som deltar i krigsoperasjoner på oppdrag fra våre folkevalgte. Ingen av våre folkevalgte vil riktignok si høyt at vi deltar i en krig, og det nærmeste vi har hørt Faremo har kommet er ’krigslignende operasjoner’ (sic).

Politikerne lot seg til de grader opprøre av soldatenes krigssjargong, og har kommet med uttalelser over en lav sko der det tas kraftig avstand fra den slags ordbruk. Mannen i gata derimot reagerer på langt nær med samme forferdelse. En undersøkelse Opinion nettopp har gjort viser at bare 6% av oss er kraftig rystet eller opprørte.

Medienes dekning var enorm, og ni av ti nordmenn fikk med seg debatten mens den raste som verst. Flere menn enn kvinner og flere over 55 år la merke til denne medieomtalen. Vinklingen på debatten var overveiende negativ, men de fleste ser ut til å akseptere eller i det minste forstå at norske soldater har en jobb hvor sjargong og kultur er litt røffere enn for eksempel på et kontor.

Samlet sett har rundt en av fem reagert negativt, mens over halvparten i liten eller ingen grad har reagert negativt på ordbuk og sjargong blant soldatene. Det er kanskje som ventet, men kvinner har oppfattet forholdene som mer negative enn menn. Dette er ikke 'Operasjon Løvsprett', og blant gutta er det mange som har avtjent militær verneplikt og som derfor kjenner seg igjen.

Så gjenstår det å se om redaktør Rønningen treffer like godt med neste nummer. At Alfa med sin første utgivelse har lagt listen høyt er det ingen tvil om. Vi følger spent med.

Nettmåling til besvær?

2010-10-19T07:04:00.000-07:00

Partibarometre er interessant lesestoff: Det gir oss velgere en føling med hvilken vei det blåser, det gir journalister en mulighet for å gjøre gode politiske analyser, det gir partiene oppmerksomhet og ikke minst gir det analysebyråene en smule publisitet. Det er imidlertid en diskusjon om hvilken metode som er den beste, særlig når ikke alle benytter samme målemetode. Opinion det eneste av byråene som benytter internett til et fast månedlig barometer fordi vi er overbevist om at dette er fremtiden. Slik holder vi også tradisjonen vår i hevd, Opinion var i sin tid også først ute med et telefonbasert partibarometer! Dessuten er vi nokså sikre på at elektronisk stemmegivning ved valg vil være en realitet i overskuelig fremtid. Vi har erfart at våre tall ikke alltid er 100% i samsvar med telefonundersøkelsene fra de andre byråene. Men to forhold er interessante å påpeke:

Vi har ved flere anledninger registrert en bevegelse i velgermassen litt tidligere enn telefonmålingene.
Vi fanger opp litt flere sofavelgere, dvs personer som ikke stemte ved forrige valg, men som allikevel angir partipreferanse.

Om vi med dette kan slå oss på brystet og si at en webbasert måling er mer konjunktursensitiv enn tilsvarende på telefon skal vi være meget forsiktige med. Men det er uansett en interessant observasjon.

Og så kan vi jo fortsette diskusjonen om det er riktig eller galt at ’sofavelgerne’ skal få være med å mene hvem som bør styre landet i vår måling. Noen i denne gruppen har problemer med å komme seg til og fra valglokalet, hos andre er kanskje dørstokkmila det største problemet? Det åpner alikevel for et spennende perspektiv i det øyeblikket elektronisk stemmegivning blir en realitet. For vår del mener vi i alle fall at internettbaserte undersøkelser er på parti med fremtiden.

Pavlovs hunder

2010-10-18T05:13:00.000-07:00

Det rinner meg i hu noen linjer fra Police-klassikeren ”Every Breath You Take”: ”Every move you make, Every vow you break, Every smile you fake, every claim you stake; I'll be watching you”. Som påtroppende Miljøfyrtårn er det mye å passe på, og fort gjort å trå feil, men vi er overbevist om at det er verdt bryet.

For det første burde det vel være en slags kollektiv forpliktelse å forvalte jorden til beste for våre etterkommere, men rent bortsett fra den gode samvittigheten oppnår vi en rad med gevinster. Et møte med konsulentene i Grønn Hverdag var et lyspunkt en gråkald oktoberdag i Holtegata 26: En nordisk undersøkelse viser (vi elsker forresten denne passussen) nemlig at miljøengasjerte ansatte bidrar til at bedriften sparer penger, det skaper samhold, det bidrar til et positivt omdømme og kanskje viktigst; det høyner bedriftens endringskompetanse!

Interessant registrerer vi at miljøambassadørene for lengst har konkludert med at pisk har større effekt enn gulrot. Eller sagt med andre ord: holdningspåvirkning gjennom kognitiv læring (informasjon) tar for lang tid. Adferden må endres gjennom pålegg slik at betinget læring gjennom respons (erfaring) påvirker holdningssettet. Jeg fikk et umiddelbart flashback til bildet av en siklende hund og grunnfagsforelesninger i psykologi på 80-tallet.
(Bildet av Odie: (C) Wordpress)

Digital desperasjon

2010-10-08T04:55:00.000-07:00

Et anstrøk av panikk feide inn over Valletta sammen med den milde vinden fra Sahara. Jeg befant meg som man vil forstå langt hjemmefra, og jeg hadde en laptop som hadde begått selvmord på flyet ned. Konsekvensen var en gammel mobiltelefon som eneste forbindelseslinje til hovedkvarteret (og jeg kan love at det ikke er en smartphone), og vissheten om 70-80 mailer som seiler inn i den digitale postkassen daglig.

Jeg kjente hvordan kyberrommets klør strammet til rundt halsen. Jeg er en digital innvandrer og min tillit til at teknologien virker er tuftet på diverse bærbare mac’er som fast følgesvenn siden august 1995. Teknologitilliten har nå fått en solid knekk.

Men etterhvert som dagene rullet over i hverandre kjente jeg hvordan frykten for at prosjekter skulle ramle i bakken og desperasjonen knyttet til et Himalaya med uleste mailer gradvis også ble avløst (i alle fall utspedd) av en kontemplativ ro: Jeg var hensatt til en analog tidsalder der en reise innebar mer enn å gjøre de samme tingene bare på et annet sted.

To uker etter hjemkomst er jeg fortsatt ikke helt ajour, men jeg tror det var verd det.

2010-10-07T02:08:00.000-07:00

Medan forbruket av økologisk mat har vekse med 10 % første halvår i Sverige, ser norske forbrukarar ut til å vere lite interessert i økologisk mat. Frå eit allereie lavt nivå gjekk salet av økologiske varer ned hos oss i same tidsrom. Undersøkingar viser at vi trur godt om det konvensjonelle landbruket, og at fleirtalet meiner at mat som er produsert på ”vanleg” måte er like trygg, rein og næringsrik som økologisk mat. No viser imidlertid ein studie frå Washington State University at økologiske jordbær er sunnare enn konvensjonelle. Økologiske jordbær har til dømes eit høgare innhald av antioksidantar, og er dessutan meir haldbare. I tillegg er jorda dei veks i også sunnare enn jordbæråkrar som blir gjødsla og sprøyta på konvensjonell måte. Det er vel liten grunn til å tru at dette berre gjeld jordbær?! Les meir på http://www.oikos.no/newsread/news.asp?docid=12085&wce=aktuelt

Forbrukertilliten litt ned i september

2010-09-24T00:27:00.000-07:00

Forbrukertilliten korrigerer litt ned

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) falt fra 10,7 poeng i august til 8,7 poeng i september. Tilliten er 4,6 poeng lavere enn september i fjor, men 16,2 poeng høyere enn bunnoteringen for 2 år siden.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for arbeidsmarkedet og sparing som trekker CCI ned.

- Tilliten gikk solid opp i august. Det er derfor ikke veldig overraskende med en liten korreksjon ned denne måneden. Forbrukerne er fortsatt litt forsiktige, men optimistene er i flertall, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Fortsatt god tro på økonomien

- Vi ser at forbrukerne fortsatt har god tro på egen økonomi fremover, sier Paulsrud
Både indeksene for troen på egen og landets økonomi var tilnærmet uendret denne måneden, og spesielt indeksen for egen økonomi er på et høyt nivå.

Noen flere enn i august tror på høyere arbeidsledighet, og noen færre ser det som sannsynlig at de vil spare fremover. Dette trekker CCI ned denne måneden.

Målingen er tatt opp 9.-16. september.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, mp@opinion.no, tlf. 906 21 079

Digitalt hjertesukk

2010-09-14T08:13:00.000-07:00

Livet kan by på uforutsette hindringer. I mitt tilfelle nå sist forkledd som en påloggingsrutine hos Skatteetaten. Som lovlydig, pliktoppfyllende og digitalt orientert borger ville jeg selvsagt gjerne melde mine korrekte boligopplysninger på nettet. Det var ikke lett. Etter å ha blitt kastet ut av systemet gjentatte ganger undersøkte jeg listen over FAQ'er. Der ble det henvist til 'PIN-kodelisten' som om det var en like vanlig og dagligdags gjenstand som melk eller brød. Jeg fikk en PIN-kodeliste i posten for ikke lenge siden, men den hadde en helt annen og nyere dato enn den jeg ble bedt om å oppgi PIN-koden fra.

Fortvilet stengte jeg ned nettleseren min, fant frem en konvolutt og puttet opplysningsskjemaet oppi. Men snurt og hevnlysten som jeg var klistret jeg en gul post-it lapp på skjemaet med følgende påskrift: "MinID-systemet har det elendigste brukergrensesnittet jeg har opplevd til dags dato!" :ol@G

Kva for språkhaldningar har du?

2010-09-07T05:41:00.000-07:00

Rart spørsmål?
Språkhaldningar handlar til dømes om synet på dialektar, både eigen og andre sin. Temaet blir mellom anna utforska i eit doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Bergen, der stipendiat Ann-Kristin Molde undersøkjer bergensungdom sine haldningar til austlandsdialekten. Opinion fekk høve til å bidra i prosjektet for eit par veker sidan gjennom å moderere fokusgrupper med ungdom som diskuterte dialekt generelt og bergensdialekten / austlandsdialekten spesielt. Pluss korleis dei ser på unge innflyttarar som legg om til bergensdialekt, og innflyttarar som ikkje gjer det.

I følgje ungdommane er dialekt viktig og positivt. Dialekten seier mykje om kven du er, kvar du kjem frå og kva du står for. Ungdommane er svært stolte av bergensdialekten (men synest ikkje han passar på TV, der blir han vulgær og breial). Dei likar ikkje austlandsdialekt, mest fordi dialekten representerer 'Bærum og Oslo 3'-arroganse.

Ut frå språkhaldningane som blei avdekka: Som innflyttar til Bergen bør du leggje om til bergensk. Gjer du ikkje det, vil omgjevnadene aldri sjå på deg som bergensar. Du skaper dessutan avstand ved å signalisere at lojaliteten din ligg andre stader. Du elskar ikkje byen – noko alle ekte bergensarar sjølvsagt gjer!

Makt i daglegvarebransjen: Er vi tvinga til å velje som vi gjer?

2010-09-02T00:02:00.000-07:00

Kven som har makta i daglegvarebransjen er eit mykje diskutert tema, både i samband med Landbruks- og matministeren sitt kjedemaktutval og sist også på Daglegvaredagen i Ålesund. Er det kjedene, produsentane eller forbrukarane som har makta?
AC Nielsen opna seminaret med å peike på harde fakta:

NorgesGruppen er størst i Noreg med 40 % av daglegvaremarknaden
Coop ligg på andre plass med 24 %. Administrerande direktør Ola Strand var med på seminaret, og delte COOP sine planar for å bli større og mektigare
Reitan/Rema 1000 ligg på tredjeplass med 20 %
ICA er minst med knappe 16 %

Kjedene kjempar både seg imellom og med leverandørane, som på si side hevdar at dei blir tyna på pris. Ikkje minst i lavprissektoren går det hardt for seg. Lavpriskjedene har 51 % av daglegvaremarknaden i dag, og veks mest.
Kva dette gjer med valfridomen for forbrukarane veit alle som kjøper sitt daglege brød på Rimi, Rema, Kiwi eller Prix. I eit innlegg på seminaret kommenterte Thomas Hylland Eriksen (fritt etter Marx) at forbrukarane gjer frie val innanfor dei vilkåra som er gitt, men dei har ikkje valt vilkåra. Det er ei sanning med modifikasjonar – vi har vel ikkje akkurat blitt tvinga til å bruke lavpriskjedene så mykje at dei har tatt over halve marknaden utan vidare?
Eigenskapar som smak, kvalitet, variasjon, miljøvenleg produksjon og rettferdige vilkår for råvareprodusentar lokalt og globalt ser ut til å oppta norske forbrukarar i liten grad. Lav pris verkar meir ”tvingande”, sjølv om vi brukar minst av alle i Europa på mat – rundt 11 % av inntekta vår inkludert øl, mineralvatn og snacks.
Småskalaprodusentar utan mykje makt (avgrensa volum, dårleg distribusjon, høge produksjonskostnader) presenterer seg mellom anna på Bondens Marknad. Bur du i Oslo, ta deg ein tur til Vika Terrasen laurdag 4. september mellom kl 10 – 16. Smak og kjøp mat som aldri har vore innanfor ei kjededør. Kanskje opplever du at smak og mangfald tek makta over lommeboka og at du sit att med meir rikdom enn pengar på konto.
Foto: Niamheen/Flickr

Arbeiderparties problem?

2010-08-27T03:31:00.000-07:00

Tross noe sprik når det gjelder prosentverdier, viser partibarometrene den seneste tiden en svekket oppslutning om Arbeiderpartiet. Nå skal man ikke være helt historieløs med hensyn til slike svingninger, det har gått både opp og ned de siste årene, men den langsiktige underliggende trenden er tross alt negativ.

Sosialdemokratiets eksistens hviler blant annet på kjerneverdier som solidaritet, samhold og fellesskapsorientering, og har som en grunnleggende forutsetning, i alle fall i vår del av verden, at det offentlige ivaretar en del sentrale samfunnsoppgaver som utdannelse og helsetjenester, herunder eldreomsorg.

Levestandarden og våre forventninger og krav til hvordan vi ønsker å ha det har steget voldsomt i løpet av en generasjon eller to. Mot en slik bakgrunn opplever mange at det ansvaret det offentlige Norge har for å ta vare på de eldste i samfunnet svikter. Ansvaret for en god pensjonisttilværelse har utviklet seg til å bli et individuelt ansvar. På denne måten vil tilliten til sosialdemokratiet undegraves. Kanskje er det her og i lignende skjæringspunkter Arbeiderpartiets hovedproblem ligger?

August-optimisme

2010-08-26T04:33:00.000-07:00

Mer optimistiske forbrukere

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg fra 5,7 poeng i juni til 10,7 poeng i august. Tilliten er likevel 2,1 poeng lavere enn august i fjor.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for landets økonomi, arbeidsmarkedet og sparing som trekker CCI opp.

- Tilliten har nå tatt igjen det tapte etter kraftig fall i mai. Nyhetsbildet den siste tiden har i mindre grad enn før sommeren vært preget av gjeldsproblemene i Europa og finansuroen. Erfaringsmessig er forbrukerne meget sensitive ved slik uro, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Bedre tro på økonomien og arbeidsmarkedet

- Vi måler at forbrukerne er mer optimistiske til landets økonomi og arbeidsmarkedet denne måneden, sier Paulsrud

Både indeksene for troen på egen og landets økonomi steg denne måneden. Spesielt er det bedring i indeksen for landets økonomi som trekker CCI opp. Bedre tro på økonomien bidrar også til at færre tror på høyere arbeidsledighet fremover.

Også indeksen for om forbrukerne regner det som sannsynlig at de vil spare fremover steg i august.

Målingen er tatt opp 12.-19. august. Kontaktperson: Mari Paulsrud, 906 21 079, mp@opinion.no

Forlikenes tid en saga blott?

2010-08-20T05:10:00.000-07:00

Høyre og FrP ligger an til rent flertall på Stortinget i Opinions politiske barometer for august. Høyre fremstår som Norges største parti med FrP som en god nummer to. Arbeiderpartiet faller hele 4 prosentpoeng og fremstår nå kun som Norges tredje største parti. Høyre og FrP vil med disse tallene inneha til sammen 89 mandater.

Det store spørsmålet er nå om et stort Høyre, sammen med et litt mindre FrP, er et mer spiselig regjeringsalternativ enn det vi så høsten 2009? Den gang fremsto FrP som Norges klart nest største parti etter Arbeiderpartiet, og kanskje skremte dette velgerne fra et ”Blått-Mørkeblått” alternativ?

Et regjeringsalternativ hvor Høyre er det sterkeste partiet vil kanskje tillegges større tillit blant velgerne på viktige områder som nøysomhet i finanspolitikken og edrulighet i det offentlige ordskiftet. Kan et slikt alternativ få flertall? Hvis så, vil det politiske sentrum forsvinne? Får vi to klare politiske blokker i Norge? Og ikke minst, betyr to klare politiske blokker de store tverrpolitiske forlikenes død?

Finn frem spaden og grav en skyttergrav. Et nytt politisk klima kan stå på trappene…

Strengere straffer i Norge?

2010-08-19T06:42:00.000-07:00

Institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo har publisert første rapportering fra en felles nordisk undersøkelse av folks holdninger til straff. Er det samsvar mellom faktisk straffenivå og den straff som folk synes er passende? Resultatene viser at den generelle oppfatningen blant folk er at straffenivået i Norge er for lavt. Folk mener at fengselsstraffene bør bli lengre. Når folk selv blir bedt om å gi straff i konkrete saker gir de imidlertid lavere straffer enn det faktiske straffenivået tilsier. Særlig gjelder dette bruken av fengsel. Rapporten konkluderer med at folk ikke kjenner det faktiske straffenivået i Norge, at folk undervurderer den faktiske bruken av fengselsstraff og at folk derfor mener at straffenivået er for lavt. Sterke meninger og god kunnskap går med andre ord går ikke alltid hånd i hånd… Les rapporten her
(Foto: Aftenposten/Tone Georgsen)

Monstermind?

2010-08-19T04:08:00.000-07:00

I det for øvrig utmerkede Morgenbladets spalter kunne vi den 13. august lese om hvordan eksperter til de grader blir ignorert av 'mannen i gata'. Eksempelet som skulle dokumentere en slik (særnorsk) holdning, er den motstanden høyspentmastene i Hardanger har møtt (se også vår bloggpost om dette litte lenger ned). Vi er ikke så sikre på at det finnes en slik latent 'ekspertskepsis' blant nordmenn i sin alminnelighet. De aller fleste anerkjenner uavhengige uttalelser fra forskere, leger, lensmenn og lærere. At det finnes en betydelig autoritetsskepis derimot er vi ganske sikre på, og særlig når den aktuelle autoriteten (f eks en statsminister eller en olje- og energiminister) har en partsinteresse. Vi tror det går an å snakke om 'DEN NORSKE SKEPSISEN TIL ALLE SOM HAR UTSIKT TIL EN PERSONLIG GEVINST'. For eksempel en minister som vil kunne befeste sin posisjon ved å unngå et prestisjetap. Ekspertene har i liten grad har fått komme til orde i debatten om mastene. Beslutningen (og den forutgående vurderingen og anbefalingen) har stort sett vært markedsført av politikere med partsinteresser. Vi tror Ola og Kari med dette utviser en sunn holdning.Vi tror de fleste foretrekker å bo i et land der vi utviser en kritisk innstilling til de til enhver tid sittende makthaverne. Heia Norge!
(foto: Aftenposten)

Venn eller fiende?

2010-08-13T06:29:00.000-07:00

Man skal som kjent velge sine fiender med omhu, det samme gjelder selvsagt vennene. I bransjekretser, dvs i markedsanalysebransjen, snakkes det oftere og oftere om at de som deltar på spørreundersøkelser (også omtalt som 'respondenter' eller 'informanter') er vanskelige å få tak i. De smetter unna, og vegrer seg for å svare på spørsmål om ting de ofte er nokså perifert interessert i.
Ferske nettbruker-tall tyder på at nordmenn er verdensmestere på Facebook. I vårt grisgrendte land der ansikt-til-ansikt-sludring kan virke litt truende er det selvsagt en lettelse og kunne gjemme seg bak en skjerm. Men det er altså hensynet til respondenten vi er opptatt av. Erfaringer fra blant annet Storbritannia (bl a hos det fremgangsrike analysebyrået BrainJuicer) tyder på at det å lage korte, logiske og intuitivt forståelige undersøkelser øker kvalitet og svarrespons (som ofte er to sider av samme sak). At undersøkelsene oppleves som morsomme å delta på skader heller ikke. Det er god militær taktikk å ikke pushe på med enda flere ressurser der motstanden er sterk. Den analoge situasjonen hos oss er å ikke gjennomføre enda flere undersøkelser etter 'gammel' modell, men tenke nytt. Eller som det gamle jungel-/bibelordet sier: "Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg".
(foto: NRK)

Monstermaster

2010-08-11T01:30:00.000-07:00

Når Google gir deg rundt 183.000 treff på ordet 'monstermaster' er det ikke helt presist (spillet Monster Master kommer også med), men det gir oss allikevel en idé om sprengkraften til dette ordet som i løpet av juli måned snek seg inn i språket. Vi skal ikke ta stilling til om disse mastene (som ikke på noen måte er mer monstrøse enn andre kraftledninger i norsk fjell- og fjordlandskap) er et gode eller et onde. Vi vil derimot peke på retorikken beslutningstagerne har benyttet. Den står dessverre til stryk. At regjeringen med statsministeren i spissen eklatant har unnlatt å ta hensyn til den følsomme sentrum-perifieri-spenningen i landet vårt er rystende. At man ikke har gjort en korrekt vurdering av miljøforkjempernes gjennomslagskraft er sjokkerende. At man samtidig smekket ut pressemeldingen om vedtaket ved inngangen til fellesferien og agurktiden (vi gjetter på at tidspunktet ikke var tilfeldig i et håp om at det ville vekke mindre oppsikt) er rett og slett ikke til å tro. Helt siden 2. juli har jeg ventet på at noen vestlendinger fra de berørte områdene skulle reise seg, renske strupen, og si noe sånt som at 'disse mastene er en fin løsning som vi støtter av hele vårt hjerte'. Men det har selvsagt ikke skjedd. Kanskje fordi de har sine politiske overlevelsesinstinkter i bedre behold? Jeg konstaterer at Ibsens Peer ikke har gått ut på dato: "Se der fikk fanden fordi han var dum...". Hjelpe og trøste oss. :ol@G

Nidar i front!

2010-07-01T01:18:00.000-07:00

Nidar er først i verda med å garantere bruk av berre rettferdig kakao i alle sine sjokoladeprodukt. Dette er banebrytande, ettersom andre leverandørar har eitt og anna etisk produkt som alibi overfor marknaden, men tek ikkje konsekvensen av utbyttinga som skjer av arbeidskraft og miljø i hovuddelen av kakaoproduksjonen. Redd for at prisen på sjokolade går opp? Kanskje, men bøndene lærer også betre agronomi slik at avlingane blir større. Større tilgong på sertifisert kakao = lågare pris. Verda blir litt betre, og vi kan glede oss enda meir over god sjokolade!

Fear & Loathing on the Afghan Trail?

2010-06-30T01:46:00.000-07:00

En helt fersk meningsmåling gjort for VG Nett av InFact viser at det er større oppslutning om norsk militær tilstedeværelse i Afghanistan nå enn for et halvt år siden. 45% av befolkningen mener vi bør være der så lenge NATO er der, 38% mente det samme i desember i fjor. Vi undrer oss. Det er ikke lett å forstå hvorfor oppslutningen øker når motstanden soldatene møter gjør det samme. Eller kanskje det er det? Idéen om 'fredsnasjonen Norge' står sterkt, og kullsviertroen på at vårt lille land kan gjøre en forskjell likeså, og når noen plukker oss på nesen skal vi i alle fall ikke gi oss.
At vi aldri kan vinne en geriljakrig med konvensjonelle militære styrker, og at NATO er dømt til å tape i Afghanistan er åpenbart vanskelig å forstå. Også USA sin krigføring i Vietnam hadde lenge bred støtte i den amerikanske befolkningen. Helt til 'kritisk masse' enten direkte eller gjennom nære venner og familie hadde opplevd å miste en sønn i et dampende jungelhelvete på den andre siden av jorden. Da snudde det. Forskjellen nå er strengt tatt bare klima og topografi. Vi lurer på hvor mange norske soldater som skal bli drept før denne realiteten siger inn over befolkningen i Norge?

Forbrukertilliten korrigerer opp i juni

2010-06-25T00:40:00.000-07:00

Mer optimistiske forbrukere

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg fra 3,4 poeng i mai til 5,7 poeng i juni etter kraftig fall i mai. Tilliten er 1,0 poeng høyere enn juni i fjor.
CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker CCI opp.
- Etter det kraftige fallet i forbrukertilliten i mai, ser vi nå en korreksjon oppover igjen. Forbrukerne er blitt mer optimistiske siden sist. Blant annet har mediebildet i mindre grad enn i mai vært preget av finansuroen, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Bedre tro på økonomien og arbeidsmarkedet

- Vi måler at forbrukerne er mer optimistiske til økonomien og arbeidsmarkedet denne måneden, sier Paulsrud

Både indeksene for troen på egen og landets økonomi steg denne måneden. Spesielt er det bedring i indeksen for landets økonomi som trekker CCI opp. Bedre tro på både landets og egen økonomi bidrar også til at færre tror på høyere arbeidsledighet fremover.

Målingen er tatt opp 10.-17. juni. Kontaktperson: Mari Paulsrud, 906 21 079, mp@opinion.no

Charles Leadbeater til Oslo!

2010-06-24T01:15:00.000-07:00

RECORD-prosjektet er inne i sitt siste år, noe som markeres med et åpent fagseminar den 10. september på Arkitekt- og Designhøyskolen i Oslo (AHO). Partnere i RECORD er AHO og Sintef i tillegg til Opinion + VIF, NRK, Telenor og Opera Software. Det blir et solid faglig nivå, og med en størrelse som Leadbeater som 'key note speaker' er vi sikre på at dette blir verdt penga og vel så det! Sist han entret podiet i Norge var for over 3 år siden, det ble en stor suksess, og de av oss som var der husker forestillingen fortsatt.
Det blir selvsagt stort fokus på sosiale medier, ikke nødvendigvis som fenomen (det er det andre som tar seg av), men snarere hvilke muligheter sosiale medier byr på i utvikling og testing av ulike løsninger. Opinion har i RECORD hatt ansvaret for en såkalt 'Living Lab' som i prinsippet benyttes som plattform for brukerstyrt innovasjon eller annen brukermedvirkning i forskjellige prosesser.
For rundt ett år siden gjennomførte vi et større testprosjekt med Landbruks- og Matdepartementet, der vi så på hvordan man ved hjelp av en gruppe mennesker i et lukket virtuelt rom (en Living Lab) kunne hente impulser til utforming av praktisk landbrukspolitikk. Konklusjonen var ganske klar; det virker! Dette caset ble i sin helhet presentert på forrige RECORD-seminar, og Sunneva Kilsti på Opinion som var ansvarlig prosjektleder deler gjerne våre erfaringer med den som er interessert!
En sommer står for døren, og vi har tenkt å bruke tiden frem til den 10. september med å slappe av og glede oss til et spennende seminar. Håper vi sees!

Kraftig fall i forbrukertilliten

2010-05-28T00:37:00.001-07:00

Finansuroen gir usikre forbrukere

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) falt med 6,9 poeng til 3,4 poeng i mai, ned fra 10,3 poeng i april. Tilliten er 0,7 poeng høyere enn mai i fjor.
CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for egen økonomi, landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker CCI ned.
- Dette er det kraftigste fallet i forbrukertilliten siden utbruddet av finanskrisen september 2008. Siden forrige måling har mediebildet vært preget av gjeldsproblemer i Europa og finansuro med kraftige svingninger på Oslo Børs. Trolig er det dette som bidrar til det kraftige fallet i indeksen denne måneden, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Svakere tro på økonomien

Både indeksene for troen på egen og landets økonomi falt denne måneden. Spesielt stort var fallet i indeksen for troen på landets økonomi. I tillegg er det flere som venter høyere arbeidsledighet.
- Problemene i Hellas og finansuroen gjør forbrukerne usikre på hvordan dette vil påvirke norsk økonomi fremover. I tillegg øker usikkerheten rundt både egen økonomi og arbeidsmarkedet, sier Paulsrud

Målingen er tatt opp 12.-19. mai.

Kontaktperson: Mari Paulsrud; tlf. 906 21 079, mp@opinion.no

Mer optimistiske forbrukere

2010-04-30T02:29:00.000-07:00

Flere optimister

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg med 1,2 poeng til 10,3 poeng i april, opp fra 9,1 poeng i mars. Tilliten er 10,6 poeng høyere enn i april i fjor.
CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for egen økonomi, landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker CCI opp, mens delindeksen for sparing trekker litt i motsatt retning.

- Forbrukertilliten stiger solid denne måneden. Indeksen stiger for tredje måned på rad etter å ha ligget relativt flatt i vinter, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion

Bedre tro på økonomien

Både indeksene for troen på egen og landets økonomi steg denne måneden. Flertallet tror både egen og landets økonomi vil være bedre om 12 måneder enn det er nå. Indeksen for egen økonomi er nå nær toppnotering.

- Trolig er det både lave faktiske renter og signaler om fortsatt lave renter som bidrar til sterk tro på egen økonomi. I tillegg bidrar et bedre enn ventet arbeidsmarked, sier Paulsrud

Det er fortsatt flere som venter høyere enn lavere arbeidsledighet fremover, men indeksen falt videre i april.

- Ledigheten ser nå ut til å ha stabilisert seg. I tillegg har utviklingen ikke vært så ille som først fryktet, fortsetter Paulsrud.

Indeksen for om forbrukerne regner det som sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene falt noe i april. De som sier at de vil spare er likevel i flertall.

Målingen er tatt opp 15.-22. april. Kontaktperson: Mari Paulsrud, mobil: 906 21 079, e-post: mp@opinion.no

Noen flere optimister - forbrukertilliten videre opp i mars

2010-04-06T05:30:00.000-07:00

Fortsatt avventende optimisme

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg med 0,4 poeng til 9,1 poeng i mars, opp fra 8,7 poeng i februar. Tilliten er 11,3 poeng høyere enn i mars i fjor.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Denne måneden er det delindeksene for landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker CCI opp, mens delindeksen for sparing trekker i motsatt retning.

- Forbrukertilliten stiger videre denne måneden og optimistene er i flertall, men fortsatt kan optimismen karakteriseres som noe forsiktig og avventende, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Bedre tro på arbeidsmarkedet

Indeksen for troen på egen økonomi var relativt uendret denne måneden, mens forventningene til landets økonomi steg. Flertallet tror likevel at både egen og landets økonomi vil være bedre om 12 måneder enn det er nå.

Det er fortsatt flere som venter høyere enn lavere arbeidsledighet fremover, men andelen som venter høyere arbeidsledighet falt i mars. Også andelen som venter høyere renter falt noe videre denne måneden, men det er fortsatt et klart flertall som venter høyere enn lavere renter fremover.

- Bedre tro på arbeidsmarkedet henger trolig sammen med at arbeidsledigheten ser ut til å ha stabilisert seg og at utviklingen ikke har vært så ille som mange fryktet, sier Paulsrud.

Indeksen for om forbrukerne regner det som sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene falt igjen i mars etter oppgang i februar.

- Denne delindeksen varierer erfaringsmessig en del fra måned til måned, men viser at et klart flertall har planer om å spare fremover, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 11.-18. mars.
Kontaktperson: Mari Paulsrud, mobil: 906 21 079, e-post: mp@opinion.no

Forbrukertilliten litt opp i februar

2010-02-26T00:22:00.000-08:00

Avventende optimisme
Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) steg med 0,5 poeng til 8,7 poeng i februar, opp fra 8,2 poeng i januar. Tilliten er 8,7 poeng høyere enn i februar i fjor.

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Det er i hovedsak delindeksen for sparing som trekker CCI opp denne måneden, mens svakere tro på arbeidsmarkedet og landets økonomi trekker i motsatt retning.

- Forbrukertilliten stiger litt denne måneden, men fortsetter å ligge relativt flatt, slik den har gjort flere måneder på rad. Dette gjenspeiler noe usikkerhet blant forbrukerne og vi ser fremdeles en avventende optimisme, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.
- Optimistene er likevel i flertall og indeksen er hele 16,2 poeng høyere enn bunnoteringen krisehøsten 2008, påpeker Paulsrud.

Fortsatt usikkerhet rundt renten og ledigheten
Indeksene for troen på egen økonomi steg svakt denne måneden, mens forventningene til landets økonomi falt. Flertallet tror likevel både at egen og landets økonomi vil være bedre om 12 måneder enn det er nå.
Det er fortsatt flere som venter høyere enn lavere arbeidsledighet fremover og et klart flertall venter høyere renter.
- Usikkerhet rundt utviklingen i både arbeidsledigheten og renten bidrar trolig til å holde fremtidstroen noe tilbake, sier Paulsrud.

Indeksen for om forbrukerne regner det som sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene steg igjen i februar etter å ha ligget lavt den siste tiden.
- Denne delindeksen varierer en del fra måned til måned, men viser at et klart flertall har planer om å spare fremover, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 11.-17. februar.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, mobil: 906 21 079, e-post: mp@opinion.no

Opinion søker etter to nye medarbeidere

2010-02-04T06:07:00.000-08:00

Vi søker etter to nysgjerrige, kreative, flinke og ambisiøse konsulenter innen markedsanalyse. Vi søker én konsulent til kvantitativ markedsanalyse med spesialitet innen FMCG, og én til kvalitativ markedsanalyse generelt.

KVANTITATIV KONSULENT
Vi legger vekt på følgende kvalifikasjoner og egenskaper:

Høyere utdannelse innen markedsføring, samfunnsvitenskap, økonomi eller humanistiske fag
Minimum 3 års erfaring innen bransjen med bruk av relevante kvantitative metoder innen FMCG
Analytisk tilnærming og evne til å se fenomener i sammenheng og perspektiv
Evne til å lytte og observere og til å arbeide effektivt og målrettet både i teamsammenheng og selvstendig

KVALITATIV KONSULENT
Vi legger vekt på følgende kvalifikasjoner og egenskaper:

Høyere utdannelse innen markedsføring, samfunnsvitenskap, økonomi eller humanistiske fag
Minimum 1 års erfaring, helst mer, innen bransjen med bruk av relevante kvalitative metoder, særlig fokusgrupper og dybdeintervjuer
Analytisk tilnærming og evne til å se fenomener i sammenheng og perspektiv
Evne til å lytte og observere og til å arbeide effektivt og målrettet både i teamsammenheng og selvstendig

For begge stillingene vil arbeidet være sammensatt. Blant de mest sentrale arbeidsoppgavene er:

Utforming av tilbudsdokumenter
Design av prosjekter
Gjennomføring av og ansvar for prosjekter
Analyse av data
Rapportskriving og presentasjon av resultater

Begge stillingene er fulltidsstillinger.

Vi søker personer som:

Er faglig kompetente
Har kommersiell erfaring og/eller legning
Er utadvendte og kontaktskapende
"Sultne" og med pågangsmot
Søker utfordringer (både faglig og i forhold til salg/kundeutvikling)

Vi tilbyr spennende utfordringer i et selskap i utvikling. I tillegg konkurransedyktige vilkår, fleksibel arbeidstid med mulighet for hjemmekontor, samt gode ferie- og pensjons-/forsikringsordninger.

Opinion har et hyggelig og uformelt arbeidsmiljø i lyse og trivelige lokaler med egen hage på Uranienborg (Majorstua) sentralt i Oslo.

For fullstendig stillingsbeskrivelse, se finn.no (kode 20812668)

Avventende optimisme

2010-01-26T05:53:00.000-08:00

Forbrukertilliten lite endret i januar

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) forble relativt uendret i januar. Den endte på 8,2 poeng, svakt ned fra 8,5 poeng i desember.

Avventende optimisme
Forbrukertilliten falt svakt med 0,3 poeng til 8,2 poeng i januar, ned fra 8,5 poeng i desember. Tilliten er likevel 7,9 poeng høyere enn i januar i fjor.

- Forbrukertilliten fortsetter å ligge relativt flatt etter å ha kommet ned fra solide nivåer på sensommeren og tidlig høst 2009. Dette gjenspeiler at det fortsatt er noe usikkerhet blant forbrukerne. Vi ser en avventende optimisme nå, sier Ola Gaute Aas Askheim, administrerende direktør i Opinion.

- Optimistene er likevel i flertall, påpeker Askheim.

Fortsatt usikkerhet rundt renten og ledigheten
Det er få endringer i underindeksene denne måneden og bildet er i hovedsak det samme som ved forrige måling.
Indeksene for egen og landets økonomi holdt seg uendret i januar, men holder seg i positivt terreng. Flertallet tror både at egen og landets økonomi vil være bedre om 12 måneder enn det er nå.

Samtidig tror forbrukerne både på høyere renter og økt arbeidsledighet.

- Forventninger om utviklingen i både rentene og arbeidsledigheten slår erfaringsmessig kraftig ut i forbrukertilliten. Trolig er det forventninger om både høyere renter og arbeidsledighet som gjør at usikkerheten rundt økonomien fortsatt er til stede og bidrar til å holde optimismen noe tilbake, legger Askheim til.

Indeksen for om forbrukerne regner det som sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene falt marginalt i januar, men det er fortsatt et klart flertall som sier de vil spare.

Målingen er tatt opp 14.-20. januar.
Kontaktperson: Mari Paulsrud, e-post: mp@opinion.no, mobil: 906 21 079

Forbrukertilliten lite endret i desember

2009-12-18T00:38:00.000-08:00

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) var relativt uendret i desember og endte på 8,5 poeng, opp fra 8,2 poeng i november.

Forbrukertilliten lite endret

Forbrukertilliten steg svakt med 0,3 poeng til 8,5 poeng, opp fra 8,2 poeng i november. Tilliten er likevel 13,0 poeng i høyere enn desember i fjor.

- Etter å ha steget flere måneder på rad falt tilliten i oktober og november, og nå ser vi en liten korreksjon opp. Det er kort tid mellom målingene i november og desember, og det har vært lite av de store økonomiske hendelsene siden sist, så dette er ike overraskende, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

- Tallene reflekterer at det fortsatt er en del usikkerhet, men at optimistene er i knapt flertall når vi nå går inn i et spennende 2010, sier Paulsrud.

Flere tror på økt ledighet

Både tilliten til egen og landets økonomi var relativt uendret i desember, men begge indeksene steg svakt. Flere har imidlertid fått dårligere tro på arbeidsmarkedet. Andelen som tror på økt ledighet fremover steg i desember. I tillegg er det fortsatt et stort flertall som venter høyere renter.

- Trolig er det forventninger om både høyere renter og arbeidsledighet som gjør at usikkerheten rundt egen økonomi inn i 2010 fortsatt er stor. Dette bidrar til å holde optimismen noe tilbake, legger Paulsrud til.

Indeksen for om forbrukerne regner det som sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene steg igjen i desember etter bunnotering i november.

Målingen er tatt opp 3.-10. desember.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, mp@opinion.no, 906 21 079

Forbrukertilliten videre ned

2009-11-27T00:24:00.000-08:00

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) viste videre nedgang i november etter fall også i oktober. Fallet i oktober kom etter sterk oppgang de siste månedene. I november endte indeksen på 8,2 poeng, ned fra 9,8 poeng i oktober. Det er svakere tro på egen evne til å spare fremover som i hovedsak trekker indeksen ned i november.

Forbrukertilliten faller videre
Forbrukertilliten falt med 1,6 poeng til 8,2 poeng i november, ned fra 9,8 poeng i oktober. Tilliten er likevel 13,5 poeng høyere enn november i fjor.

- Etter å ha steget flere måneder på rad, falt tilliten i oktober, og nå ser vi altså en ytterligere nedgang i november. Tallene reflekterer at det fortsatt er en del usikre forbrukere der ute som er spent på hva fremtiden vil bringe, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Færre ser mulighet til å spare
Det er indeksen for sparing som trekker forbrukertilliten ned denne måneden. Færre som sier at det er sannsynlig at de vil spare fremover bidrar negativt i indeksen og trekker dermed tilliten ned. Indeksen for om forbrukerne regner det sannsynlig at de kommer til å spare de neste 12 månedene falt kraftig i november og er nå på det laveste nivået Opinion har målt.

- Det er trolig forventninger om både høyere renter og arbeidsledighet som gjør forbrukerne mer usikre på evnen til å spare fremover, sier Paulsrud.
Paulsrud påpeker imidlertid at forbrukerne svarer at de samlet sett sparer:
- Vi måler også i hvilken grad forbrukerne sparer eller låner nå, altså husholdningens finansielle sitasjon. Målingen viser at det i sum likevel er klart flere som sparer enn som låner.

Flertallet tror både på økte renter og økt ledighet
Det er fortsatt et stort flertall som tror på høyere renter fremover. I tillegg er det et knapt flertall som venter økt ledighet fremover. Dette gjør at usikkerheten rundt økonomien fortsatt er betydelig.

Tilliten til egen økonomi steg noe i november etter fall i oktober. Troen på landets økonomi falt videre.

- Også her spiller nok usikkerheten rundt renten og ledighetsutviklingen inn. Usikkerheten rundt egen og landets økonomi er fortsatt stor og holder trolig optimismen noe tilbake, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 12.-19. november.
Kontaktperson: Mari Paulsrud, e-post: mp@opinion.no, mobil: 906 21 079

-----------------------------------------
Om CCI
Consumer Confidence Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit og forventninger til økonomien fremover, og brukes i alle EU land. I USA beregnes CCI på en annen måte og tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Forbrukertilliten er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til a) egen økonomi og b) landets økonomi de kommende 12 måneder, samt forventninger til c) egen sparing og d) arbeidsledigheten. Et positivt CCI tall, betyr at forbrukerne samlet sett mener at økonomien vil være bedre om ett år enn den er nå. Jo høyere CCI, jo mer villige vil forbrukerne være til å bruke penger på større innkjøp og investeringer som bil, bolig og fritidsbolig.

ForbrukerMeteret™
ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en omnibus, og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, planer for forbruk og sparing det kommende året og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentativt utvalg av 1.000 intervjuer. Spørsmålene gjennomføres etter EU sin standard for Consumer Confidence Index (CCI).

Forbrukertilliten faller

2009-10-30T01:25:00.000-07:00

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) falt i oktober etter sterk oppgang de siste månedene. I oktober endte indeksen på 9,8 poeng, ned fra 13,3 poeng i september. Det er svakere tro på egen økonomi, landets økonomi og arbeidsmarkedet som trekker indeksen ned i oktober.

Forbrukertilliten faller
Forbrukertilliten falt med 3,5 poeng til 9,8 poeng i oktober, ned fra 13,3 poeng i september. Tilliten er likevel 10,1 poeng høyere enn oktober i fjor.

- Tilliten har steget flere måneder på rad, og det er ikke overraskende med en korreksjon nå. I tillegg reflekterer tallene at finanskrisen ikke er over helt ennå og at det fortsatt kan bli ”tøffe tak” for mange forbrukere fremover, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Svakere tro på både egen og landets økonomi
Tilliten til egen økonomi de kommende 12 månedene falt i oktober. Også troen på landets økonomi fremover falt i oktober etter toppnotering i september.

- Dette har sammenheng med at stadig flere venter økte renter de neste 12 månedene og at flere venter høyere arbeidsledighet. Dette bidrar til at usikkerheten rundt egen økonomi fremover øker, legger Paulsrud til.

Flere tror på økt ledighet
- Siden forrige måling i september har det i hovedsak vært positive økonomiske nøkkeltall her hjemme. Samtidig har det blant annet vært medieoppslag om nedbemanninger, fortsetter Paulsrud.

Andelen som venter økt arbeidsledighet steg i oktober etter lang tids fall.

- Målingen i september viste at forbrukerne ikke trodde ledigheten skulle høyere, men i oktober er det igjen et flertall som tror på høyere ledighet fremover, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 15.-22. oktober.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, e-post: mp@opinion.no, mobil: 906 21 079

-----------------------------------------
Om CCI

Consumer Confidence Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit og forventninger til økonomien fremover, og brukes i alle EU land. I USA beregnes CCI på en annen måte og tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Forbrukertilliten er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til a) egen økonomi og b) landets økonomi de kommende 12 måneder, samt forventninger til c) egen sparing og d) arbeidsledigheten. Et positivt CCI tall, betyr at forbrukerne samlet sett mener at økonomien vil være bedre om ett år enn den er nå. Jo høyere CCI, jo mer villige vil forbrukerne være til å bruke penger på større innkjøp og investeringer som bil, bolig og fritidsbolig.

ForbrukerMeteret™

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en omnibus, og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, planer for forbruk og sparing det kommende året og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentativt utvalg av 1.000 intervjuer. Spørsmålene gjennomføres etter EU sin standard for Consumer Confidence Index (CCI).

Forbrukertilliten stiger videre

2009-09-25T00:21:00.000-07:00

Consumer Confidence Indeksen for Norge (CCI) fortsetter å stige i september etter kraftig oppgang i august. I september endte indeksen på 13,3 poeng, opp fra 12,8 poeng i august. Det er i hovedsak sterkere tro på arbeidsmarkedet som trekker indeksen videre opp i september.

Forbrukertilliten stiger videre
Forbrukertilliten steg med 0,5 poeng til 13,3 poeng i september, opp fra 12,8 poeng i august. Vi må tilbake til juni 2007 for å finne høyere forbrukertillit (14,3 poeng).
- Denne måneden er det ett år siden finanskrisen slo inn over oss. Indeksen er nå hele 20,8 poeng høyere enn september i fjor, som hadde den laveste noteringen vi har gjort siden oppstarten i mai 2007, sier makroøkonom Mari Paulsrud i Opinion.

Lysning på arbeidsmarkedet
-Siden forrige måling i august har det økonomiske nyhetsbildet vært preget av optimisme. Aksjekursene har steget og det har kommet flere positive økonomiske nøkkeltall både i Norge og internasjonalt. Spesielt er det arbeidsledigheten som ser ut til å stige langt mindre enn fryktet. Flere eksperter har i tillegg nedjustert sine anslag for ledighetsutviklingen fremover, fortsetter Paulsrud.

Andelen som venter økt arbeidsledighet falt videre i september etter kraftig økning i august. Som tidligere måneder, er det bedringen i denne indeksen som bidrar sterkest til oppgangen i CCI-indeksen.
-Målingen viser at det er like mange som venter høyere som lavere ledighet om 12 måneder, i snitt altså at ledigheten om ett år er på dagens nivå, legger Paulsrud til.

God tro på både egen og landets økonomi
Tilliten til landets økonomi de kommende 12 månedene steg videre til ny toppnotering. Forventningene til egen økonomi fremover holder seg også på et høyt nivå, men gikk svakt tilbake i september.
- Dette kan ha sammenheng med at stadig flere venter økte renter de neste 12 månedene. Økte renter gjør at færre vil oppleve at deres økonomi blir ytterligere styrket fremover, avslutter Paulsrud.

Målingen er tatt opp 10.-17. september.

Kontaktperson: Mari Paulsrud, e-post: mp@opinion.no, mobil: 906 21 079

-----------------------------------------

Om CCI
Consumer Confidence Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit og forventninger til økonomien fremover, og brukes i alle EU land. I USA beregnes CCI på en annen måte og tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Forbrukertilliten er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til a) egen økonomi og b) landets økonomi de kommende 12 måneder, samt forventninger til c) egen sparing og d) arbeidsledigheten.

Et positivt CCI tall, betyr at forbrukerne samlet sett mener at økonomien vil være bedre om ett år enn den er nå. Jo høyere CCI, jo mer villige vil forbrukerne være til å bruke penger på større innkjøp og investeringer som bil, bolig og fritidsbolig.

ForbrukerMeteret™
ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en omnibus, og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, planer for forbruk og sparing det kommende året og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentativt utvalg av 1.000 intervjuer. Spørsmålene gjennomføres etter EU sin standard for Consumer Confidence Index (CCI).

Større enn VG

2009-06-08T08:35:00.000-07:00

Det var jo bare et tidsspørsmål. Før eller siden måtte en lokalavis gå forbi VG på nett. For i en multimedial og grenseløs verden der fortettet samtidighet rår, er det fortsatt de nære (og kjære?) tingene som ruler. Når konsentrasjonen av CO2 i lufta rundt oss øker, arbeidsledigheten stiger, bomber faller og faenskapet ikke er til å stagge, blir bilder av glade barn i 17-mai tog og smårollinger på fotballbanen halmstrået vi klamrer oss til. Det oppleves som viktig å vite hvem som har fanget den største kveita, hvem som ble kretsmester på 400-meter og hvilke byggesaker som ikke ble godkjent på sist møte i kommunstyret.
Vi har målt lesing av lokale nettaviser for A-pressen i over tre år, og i mai 2009 skjedde det: lofotposten.no dro forbi vg.no med to prosentpoeng i daglig oppslutning i Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Vi gratulerer.

Same Shit, New Wrapping?

2009-03-13T03:25:00.000-07:00

I går gikk Marknadsundersökningens Dag av stabelen i ærverdige og fordums jazzklubb 'Nalen' i STHLM. Undertegnede var en av foredragsholderne, og hadde gleden av å misjonere for 'Living Labs' som er et undersøkelseskonsept for samhandling med brukere og samskaping av nye eller forbedrede løsninger, der omgivelsene enten er raskt omskiftelige eller svært komplekse. Mye brukt i IKT-sektoren, men kommer opprinnelig fra byplanlegging og arkitektmiljøer.

Interessen for mitt budskap var massiv og selvsagt gledelig. Et spørsmål som dukker opp er om dette egentlig er noe nytt, eller om det bare er et fancy navn på noe vi allerede har. Mitt umiddelbare svar er at Living Labs er et slags folkemøte (riktignok online), altså noe man har holdt på med i minst et par hundre tusen år. Den viktigste forskjellen er at sammenkalling til møtet går mye fortere, og at flere kan snakke sammen samtidig uten at kakafonien tar helt overhånd. Så kan vi selvsagt velge å styre HVEM vi velger å kalle inn til folkemøtet, altså om det skal være et åpent, semi-åpent eller et lukket forum.
Sammen med Sintef og AHO har vi i Opinion de siste par årene forsket på Living Labs ved hjelp av midler fra Norges Forskningsråd. Konklusjonene så langt er klare: Bruk av Living Labs gjør at analyseprosessen går fortere, det er billigere, vi tar vare på flere ideer, og kvaliteten øker dramatisk. Ikke dårlig?

Den beste analogien på gårsdagens seminar stod imidlertid Marc Drüner fra det Berlin-baserte konsulentselskapet Trommsdorf+Drüner for når han skulle beskrive hvordan nettbasert research bør foregå: In 1971 the University of Oregon remodelled its campus - instead of paving the walkways they sowed grass and waited until trails had been shaped by the students. Kanskje på tide at flere av oss finner frem frøposen før vi legger sementheller? :ol@G

Du så individualistiske vi er...

2009-03-04T06:36:00.000-08:00

Kulen er på plass på magen og forventningene sitrer. Og det store spørsmålet er: Hva skal barnet hete? Og alle vil jo ha en spesielt navn, noe som skiller seg ut, noe nytt og fresht og annerledes. Vi ønsker da å vise at vi er individualister. Ingen ønsker vel å kalle barnet Gudrun eller Jan eller Jorunn eller Reidar nå nei…

En venninne av meg (en av de med kul på magen) kom en dag gledesstrålende og sa at nå hadde hun (vel, offisielt hun og hennes mann da..) funnet det idelle navnet på den kommende prinsessen. Hun hadde tenkt og tenkt. Hun ville jo gi barnet et spesielt navn, noe unikt. Nå hadde hun endelig funnet navnet. Linnea skulle selvsagt barnet hete.

Min venninne er et kvasikulturelt følelsesmenneske. Hun leser ikke statistikker. Det burde hun kanskje. For på SSBs hjemmesider kan man lese at Linnea slett ikke er så ”one of a kind”. Navnet er faktisk det mest gitte i 2008. Hele 493 jentebarn fikk det navnet. Dvs. stor sannsynlighet for at min venninnes Linnea ikke vil være den eneste Linnea i barnehagen/i klassen. Hvis min venninne virkelig ville vært individualist og gitt barnet et unikt navn burde hun nok satset på Gudrun (ingen fikk dette navnet i 2008!) eller Jorunn (4 fikk dette navnet i 2008). Men for de fleste er det nok tryggere å være flokk-individualister.

Da jeg begynte på skolen (for en halv evighet siden) var vi 9 gutter i klassen - 4 Erik’er. Godt å vite at mine foreldre var veldig individualistiske :)

Nytt norsk nettleksikon

2009-03-01T11:26:00.000-08:00

Onsdag 25. februar ble Store Norske Leksikon på nett født. Begivenheten ble markert av selveste Trond Giske, og fant sted på Litteraturhuset. Leksikonet er gratis, og støttet av blant annet Giskes eget departement, Kulturdepartementet.

Penger til kontinuerlig oppdatering planlegger de å få ved annonsesalg. Ved lansering lå det 300 000 artikler inne. Store norske mener de skiller seg fra Wikipedia med et bedre system for kvalitetsgaranti, blant annet med kvalitetsstempel på artikler som såkalt fagansvarlige har gått god for. De er likevel ikke argere konkurrenter at de takker Wikipedia og wikipedianere for "inspirasjon og for å ha bidratt til å redefinere den tradisjonsrike leksikonformen".

Her er et utdrag av det som står om "opinion" i nettleksikonet:

Som selverklært fagansvarlig stiller Opinion seg bak denne definisjonen. Vi følger spent med på leksikonets videre liv

Produkttesting

2009-02-11T04:58:00.000-08:00

Av og til bommer man på målgruppen ved produkttesting...

"Fairy Tale" for teleselskapene

2009-02-11T00:45:00.000-08:00

For kun få år tilbake var Melodi Grand Prix et dølt program som alle hatet (men for så vidt alle så på allikevel). Nå har det våknet til live igjen og Norge har tatt etter Sverige og arrangere semifinaler i forkant av den nasjonale finalen. Semifinalene blir sett av mer enn 1 million nordmenn og har markedsandeler på over 60 % av TV-titterne. Hvem som skal gå videre og hvem som skal vinne skal jo avgjøres av folkets røst, og vi ringer og vi tekster for harde livet (ikke noe 1000 landsrep. her nei). Til teleselskapenes store glede. Fordi det er jo viktig for oss hvem som kommer til finalen… Vi vil jo si vår mening…

Ikke nok med at det er uttagningsrunder men det skal også holdes en ”Siste sjanse” der man ikke bare skal stemme i én runde men man skal stemme i mange runder ved at to og to artister settes opp mot hverandre for å kåre en vinner og så skal vi ha en ny runde der vinnerne blant de som vant den første duellen skal kåres osv. Og vi stemmer og stemmer fordi det er jo viktig for oss om det er det er den pur unge duoen Foxy som går videre (Hun ene har visst vært med i Grand Prix junior tidligere – nå er de dressa opp som fruer i 30-årene på byen for første gang etter skillsmissen) eller om det heller skal bli de primalskrikende damene i Jane Helen (med opprevne nettingstrømper). Vi stemmer og stemmer på artister vi aldri har hørt om tidligere (og som vi neppe kommer til å høre mer om heller..)

Og når vi har klart å stemme vår favoritt fra ”Siste sjansen” frem til finalen blir vi vel glade og fornøyde og kan la SMS-tommelen hvile? Å nei da… i finalen har vi jo våre andre favoritter allerede, som vi skal stemme på – frem med mobilen. (Og husk at barna i huset må få et ekstra kontantkort nå i travle Grand Prix stria. De må jo settes inn i gode norske tradisjoner og lære seg å stemme). I finalen skal det stemmes på andre artister. Der er våre favoritter den kortkjolede ”jente”kvarteten Velvet (minst en av de lyver visst på alderen går det rykte om…) og Tone fra Sogndal (i uskyldshvitt, og søt som det søteste syltetøyet fra Lerum).

Men Grand Prix sesongen slutter ikke med det. Den blir til Eurovision Song Contest (ESC) med semifinale 1 og semifinale 2 og grand finale. Og der skal det også stemmes selvsagt – tre dager til ende. Og telesekskapene fryder seg. Men så kommer antiklimakset. Selvsagt vinner en av de tidligere sovjettiske lydrikene (kanskje blir det Aserbadjan i år..) eller ett av balkanlandene (under ESC-avstemningen legges alle konflikter ned og man er tilbake til Jugoslaviaidyllen). Og vi sitter igjen og klager; det er jo ikke noe poeng å stemme, det er jo avgjort på forhånd – østeuropa vinner.

Men kanskje blir både norske og proteksjonistiske østeuropeeres hjerter smeltet av Ivo-Caprino-sjarmtrollet Alexander (med hviterussiske aner) slik at det blir et ”Fairy Tale” også for han i tillegg til teleselskapene…

Kollektiv rastløshet

2009-02-10T04:03:00.000-08:00

Den norsk-amerikanske antropologen Anne Kirah hevder (indirekte) at nordmenn lider av en genetisk kollektiv rastløshet. Ingen andre land er det så vanlig å fikle med mobilen når vi ’ikke har noe å gjøre’. Slike påstander gjør oss naturligvis voldsomt nysgjerrige. I dette tilfellet i den grad at vi gjennomførte en spørreundersøkelse i et landsrepresentativt utvalg på 500 personer.

Vi stilte følgende spørsmål: "Når du befinner deg i en typisk ‘ventesituasjon’ (f eks på holdplass, på offentlig kommunikasjon, el l), hender det da at du tar frem mobilen for å sende melding, sjekke nyheter, spille spill, osv aldri, sjelden, av og til eller aldri?"

Langt over halvparten av oss fikler, formidabelt nok svarer tre av to nordmenn at det gjør de ofte, men kvinner og folk under 30 fikler mest. Denne bloggeren konstaterer at han midt i nest eldste aldersintervall og dermed en digital innvandrer slik Rupert Murdoch formulerte det, føyer seg pent inn i en gruppe som fikler langt mindre. Men er det egentlig retningsløs rastløshet eller bekymring for ikke å være påkoblet som er drivkraften?

Til høyre ser du svarfordelingen på spørsmålet "I sin alminnelighet – synes du at du mottar for mange SMS’er, passe mange, eller for få?" Det er påfallende hvor mange flere under 30 år som oppfatter at de mottar for få SMS'er. Sosialt stress? Redd for å falle utenfor? Vi som drar oss mot 50 syns i grunnen det er bra som det er. Selv tilhører jeg mindretallet som får alt for mange.

Etisk forbruk

2009-02-10T02:57:00.000-08:00

Forbrukerne er opptatt av etikk når de handler møbler og interiørvarer. I en undersøkelse Opinion har utført i samarbeid med Norges Varemesse og Initiativ for etisk handel sier flere enn 7 av 10 at det er viktig for dem at møblene og interiørvarene de kjøper er produsert på en ansvarsfull og etisk god måte. I etikkbegrepet legger forbrukerne både forhold knyttet til arbeidsforholdene, som det at arbeiderne har en lønn de kan leve av, at de ikke blir utsatt for helsefare i produksjonen, og fravær av barnearbeid. Videre er også forbrukerne opptatt av at produksjonen foregår på en måte som ikke er miljøfarlig for nærmiljøet.

Kundene synes imidlertid at det er vanskelig å vite om møblene og interiørvarene som selges i norske butikker er produsert på en etisk forsvarlig måte. Kun 10 % synes dette er enkelt. Det er verken tilstrekkelig merking, kunnskap hos personalet eller informasjon på leverandørenes/butikkenes nettsider. Kundene vil altså handle etisk – eller mer trolig så vil de UNNGÅ å handle uetisk – men de klarer ikke å orientere seg der ute, og mange gir mer eller mindre opp. I alle fall kommer etikken mer i bakgrunnen når man ”bare MÅ ha den sofaen”.

Forum for utvikling og miljø har nylig gjort en kartlegging der 17 merker og 18 butikkjeder er blitt kartlagt i forhold til miljø, arbeidsmiljø, dyrevern og miljømerking og er basert på selskapenes selvrapportering. Funnene er varierte, og IKEA, Nike og Bohus blir plassert nederst på listen når det gjelder det å kunne dokumentere godt etisk arbeid, mens H&M blir trukket frem som et godt eksempel. I en kommentar til resultatene uttaler kommunikasjonsrådgiver Charles Michelson hos IKEA til vl.no at IKEA-merket i seg selv skal være en god nok forsikring om at produktene er trygge.

http://www.forumfor.no/Artikler/5092.html

http://www.vl.no/samfunn/article4075946.ece

Michelson får til dels støtte for sitt syn i vår undersøkelse om etisk handel. Selv om forbrukerne i liten grad finner dokumentasjon for etisk produksjon ute i butikkene så mener nesten 6 av 10 at man har en slags garanti for at produktene er etisk produsert når man holder seg til kjente merkevarer eller handler hos de etablerte butikkjedene og varehusene. Dette er imidlertid et generelt synspunkt. Svært få av deltagerne i undersøkelsen kunne fremheve noen merker eller butikker som profilerer seg med at de er spesielt gode på etisk handel. Så her er det posisjoner å ta…

Makt og målinger

2009-02-08T04:28:00.000-08:00

Leger og politimenn er bortskjemte med det; filmer og serier som fremstiller yrket deres på en glamorøs og ærefull måte. Er litt mindre av det i analyseverdenen. Men desto gøyere når det først skjer. I går så jeg den danske serien Livvaktene som går på NrK. Statsminister Vestergaard er presset av dårlige meningsmålinger. På en sykkeltur i skogen snur han seg til spindoktoren sin og spør: – du, hva sier fokusgruppene? om en kvinnelig muslim i regjeringen? Jo da, svarer doktoren, det er fokusgruppene ”fullstendig ville med”, så vips så sagt så gjort, regjeringen har fått en kvinnelig kulturminister fra Iran.

Noen videre hakk opp på glamourstigen finner vi ”pollsterne” i den amerikanske suksess-serien West Ving. Her har særlig den vakre, og døve, Joey, spilt av Marlee Matleen en betydningsfull rolle.

Se videoen under eller spol deg frem til scenen ca 3 minutter ut i klippet der Josh legger frem sin lille utfordring:

”Joey, we need you to put a poll in the field
You’ve got to come up with
a model, that gets us the answers we need
Without asking the questions we
can’t ask
You’ve gotta come up with a model by yourself
You’ve gotta
break down the results by yourself
Not even the callers can understand the
questions they’re asking
And you’ve got to do it all in 96 hours”

http://www.youtube.com/watch?v=QVIaGWkdpYo&feature=PlayList&p=3FB03103BBDF31BC&playnext=1&index=19

En drøm av et oppdrag selvfølgelig. Vet ikke helt hvem den norske ekvivalenten av Josh er, statssekretær og tidligere informasjonssjef for Jens, Thorbjørn Giæver Eriksen kanskje? Ring oss da vel :-)

Samefolkets dag!

2009-02-06T09:55:00.000-08:00

I dag, 6. februar, er det Samefolkets dag. Mange har fått det med seg fordi samene i Karasjok har fått besøk av Kronprinsparet, som har hatt på samedrakt og kastet glans over dagen.

Samene har sitt eget parlament, Sametinget. Det holder til i dette flotte bygget som er tegnet av arkitektene Stein Halvorsen AS og Christian Sundby og fikk Statens byggeskikkpris i 2001.

Valget finner sted samtidig som Stortingsvalget og alle som er registrert i Samemantallet har stemmerett. Kravene til få registrere deg i samemantallet er at du oppfatter deg selv som same og, enten:
a) har samisk som heimespråk, eller
b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som heimespråk, eller
c) er barn av person som står eller har stått i manntalet
(kilde: http://www.samediggi.no/kunde/filer/Registrering%20N-Nordsamisk.pdf)

(registreringsskjemaet til samemantallet)

Sametingsvalg
I 2005 var det 12 538 personer med stemmerett ved sametingsvalget og 72,6 av dem stemte. Det var 19 partier som stilte til valg og 13 partier som kom inn på tinget, fordelt på 43 representanter. Det er ganske mange representanter i forhold til velgere. I snitt hadde hver representant 208 velgere, mens en stortingsrepresentant i snitt hadde 15611 velgere pr representant. Her ble det mye tall, men poenget var at ved Sametingsvalget teller hver stemme mye. Det er både de ”vanlige” partiene som stiller til valg, sånn som Arbeiderpartiet og FrP, men i tillegg stiller egne samiske partier. Av disse er Norske Samers Riksforbund størst, de fikk 26, 3% av stemmene ved valget i 2005.

Opinion følger Sametingsvalget!

Målingen vi gjorde for NRK Sami Radio vår i desember viste at Arbeiderpartiet er på frammarsj, de fikk 39,4% av stemmene http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.6347144 /1.6347144. Tipper Jens Stoltenberg er litt misunnelig på sitt samiske søsterparti for denne oppslutningen...

Egil Olli med deler av sitt politiske team.Foto:Eilif Aslaksen/NRK

Oddasat er NRK samiradios TV kanal. Her fikk Opinionmålingen storstilt dekning http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/442902

Du skal få en dag i mårå!

2009-02-05T14:18:00.000-08:00

27. januar arrangerte Opinion og datterselskapene Bengal og Makrosikt trendseminaret Scandinavian Futures 2009 under tittelen "Du skal få en dag i mårå!".

Rekordmange deltagere fant veien til Litteraturhuset i januarkulda for å få inspirasjon og ny innsikt for å møte skandinaviske forbrukere i et marked preget av finanskrise.

Her ser vi Hanne Hoftun i samtale med bloggkometen Ida Wulff. De snakket om bloggernes inspirasjon, motiver og påvirkningskraft.